Litt Om Snemålinger

På redaksjonens anmodning skal jeg nedenfor gi et kort utdrag av det materiale som i de senere år er innsamlet av Vassdragsvesenet og andre institusjoner under snemålinger, vesentlig på høifjellet. De målinger det her er tale om foretas ikke i videnskapelig øiemed, men har praktisk betydning til forhåndsbestemmelse av flommen ved nogen av våre viktigste reguleringsbassenger. Det må imidlertid antas at det innsamlede materiale nu er såpass fyldig at det kanskje kan ha interesse også for andre formål.

De felter hvorfra det foreligger måleresultater for en lengere eller kortere årrekke er folgende: Aursundfeltet, Tunhovdfeltet, Kalhovdfeltet og Møsvannfeltet, der alle for storste delen ligger over tregrensen. Som følge herav vil nedborstasjonene som oftest gi for liten nedbør, idet denne som bekjent i vintertiden for en stor del ikke opfanges av måleapparatene. Et illustrerende eksempel pa dette har man i Aursundfeltet, hvor normalnedboren i tiden 1. oktober—1. juli basert på de     

Håv og håvdrætte. Litt om lågåsildfisket i Lågen

Lågåsilda, Coregonus albula, er en liten sikart som tilhører laksefiskenes familie. Den har tydelig underbitt og skiller seg derved fra siken. I Mjøsa hvor den blir gjennomsnittlig 17–21 cm lang, varierer ryggfargen fra lys grønn til mørkegronn og blågrønn, mens buken alltid er gråkvit og sølvglinsende.     

De fredede planter i Junkerdalsuren,på Solvågtind og Båtfjell

Ved kgl. res. av 8de mars 1928 er i henhold til lov om naturfredning av 25de juli 1910 § 1 fredet mot innsamling og ødeleggelse en rekke sjeldne planter innen et ca. 60 km² stort område i Saltdalen i Nordland fylke. Dette område omfatter de i botanisk henseende så interessante steder Båtfjell og Solvågtind med Junkerdalsuren.     

Skredet på Digranes i 1943.

Digranesgårdene ligger på vestsida av Sørfjorden ca. 10 km fra Odda. Våningshus og uthus ligger et Hie stykke opp fra sjøen og dalsenkningen der Digraneselva renner ut. Vest for gårdene stiger fjellet bratt opp til ca. 860 m o. h. i retning mot Folgefonna.

Mellom kl. 12 og 13 den 19. februar 1943 kom her et skred av våt snø, stein og jord. Det raserte skog, dyrket mark og frukttrær, tok med seg skolehuset, dampskipskaien, et naust, to sagbruk, bygdevegen og gårdsvegen. Etter den skadetaksten Odda kommune holdt i mars samme år, var der gjort skade for ca. 130 000 kroner.

Læreren ved skolen den gangen, adjunkt T. K. Eitrheim forteller at han var i skolestua med 8 barn i alderen 7—15 år, da han hørte det klirret i en ukittet rute.     

Litt om breene i Storsteinsfjell-området

I Fjellene syd for Ofotbanen, mellom Rombakfjorden, Skjomenfjorden og svenskegrensen, ligger det et område med relativt høye fjell og mange breer. De høyeste fjellpartiene har topper på 17—1800 meter med Storsteinsfjells 1901 meter som høyeste punkt. Flere rygger og kammer ligger over 1500 meter, men ellers ligger hoveddelen av fjellpartiet i intervallet 1000—1500 meter (se fig. 1).     

Breranddannelser På Modum og i Snarumsdalen

I 1827 foretok professor B. M. Keilhau sin bekjente reise til Spits-bergen på seilsluppen »Haabet«, som var leiet av en tysk reisende, Barto von Löwenigh. Keilhau var også i land på Bjørnøya. Han har beskrevet reisen i en bok: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Chr.a 1831.

Keilhau benyttet anledningen til å foreta en rekke videnskapelige studier og innsamlinger. Det var ikke alene geologien som interesserte ham, men også botanikk og arkeologi. Hans beskrivelser og samlinger er meget verdifulle, og hans reise må betraktes som en pionerferd for Svalbards videnskapelige undersøkelse.

Professor Keilhau var også en meget dyktig tegner, og i hans bok er reprodusert tre billeder. Men disse er ikke de eneste han har laget.     

Håndværk og mindre industri i centrale byområder

Andersen, Hans T. & Engelstoft, Sten: Håndværk og mindre industri i centrale byområder. Geografisk Tidsskrift 83, 35–42, May 1, 1983.

The paper attempts to elucidate problems related to small manufacturing industries in central urban areas. The last 10 years' development within this type of industry in two medium-sized Danish towns is demonstrated, and their general conditions are analysed.     

Kongeåens udløb i Vadehavet

Jacobsen, N. Kingo, 1975: Kongeåens udløb i Vadehavet. Geografisk Tidsskrift 74: 55–67. København, juni 1, 1975.

The problem of drainage at the outlet of streams in the Danish Wadden Sea. Outside the sluice of Kongeåen a canal was established ig63 to guarantee drainage, i.e. a low water-table at the sluice at low-tide. Bors at the outlet of the canal cause difficulties. The topography of the tidal flat, the ebb- and flood currents, the volume of water-masses etc. are investigated, and another technical arrangement proposed.     

Isavsmeltningen i området rundt nordenden av Femunden

Femunden er i N delt i to store viker. Fra den W-ligste av dem, Sørviken, går Hådalen NW-over til Røros. Fra den andre, Nordviken, går det et daldrag N-over til Feragen. Fra Feragen renner Feragselva SW-over til Håsjøen. Derfra går Håelva via Rambergsjøen, NW-over til den ved Røros renner ut i Glåma.     

Den Norske Strandflate Med Særlig henblikk På dens Utvikling i Kystområdene På Møre

Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.     

Senglaciala ackumulationsformer och glaciationsförhållanden i Narvik — Skjomenområdet,Norge

Abstract:

DAHL, RAGNAR. Late-glacial accumulation forms and glaciation in the Narvik-Skjomen district, Norway. Norsk geogr. Tidsskr. 1967, 21, 157–241.

Late-glacial accumulation forms at corresponding levels are described and discussed. Most of the accumulations are moraine ridges deposited at the lateral margins of the ice flowing in the main valleys or at the lateral and frontal margins of ice tongues branching out into tributaries.

The frontal moraine ridges appear only in small tributary valleys or similar depressions in the terrain. They have an arched form and an advanced position in the depressions and are broken by melt-water channels. Together with the different indications of pressure in the material, this shows that the moraines correspond to phases of the deglaciation period in which the ice masses were temporarily advancing. The calculated gradients of the ice surface and radio-carbon datings indicate that these phases correspond to the two glacial phases of the Tromsø-Lyngen substage, which, according to ANDERSEN (1965), approximately correspond to the Early Dryas and Late Dryas periods.     

Nyere tendenser i dansk geografiundervisning på det gymnasiale niveau

Valeur, Bent: Nyere tendenser i dansk geografiundervisning på det gymnasiale niveau. Geografisk Tidsskrift 83: 23–27. Copenhagen, June 1, 1983.

Education in geography at the secondary schools in Danmark.     

Lösmaterialackumulationer i blockhaven på Varangerhalvön i Nordnorge—en problemdis- kussion

Malmström, B. og Palmér, O.: Lösmaterialackumulationer i blockhaven på Varangerhalvön i Nordnorge—en problemdiskussion. Geografisk Tidsskrift 82: 82–87, Lund, 15. november 1982.

A type of mounds consisting of unconsolidated deposits mainly situated in blockfields is presented. Comparisons are made with pingo-like remnants in northern Scandinavia described by other authors.     

Omrissene av næringslivet i Norge på geografisk bakgrunn

Norges middelhøide, altså om vi gjorde et plan av dette krapbølgende stenhav, er omtrent 500 meter (hele Europas 300 m, hele landjordens 7—800 m), og bare 1/8 ligger under 150 meters høidelinjen. Et 500 meter høit plan vilde skjære midt imellem Frognersæteren og Tryvannshøiden ved Oslo, og selv i det sydlige av landet modnes ikke korn og finnes ikke helårsboliger stort høiere op. Den klimatiske innflytelse dette lands høideforhold øver, serlig fordi det jo ligger så langt nord, gjør sig da også følelig gjeldende overfor vort jordbruk. Optimistiske agronomer forteller oss at vårt akerareal kan fordobles, og at Norge skal kunne brødfø sig en vakker dag. Vi vil så gjerne tro dem! For nærværende utgjør imidlertid hele vårt kornakerareal tilsammenlagt ikke større flate enn landets minste fylke eller landets største ø! Det danske hedeselskap har i sin 60-årige virksomhet øket Danmarks kulturareal med en større flate enn hele vårt akerareal, nemlig med et areal av størrelse som Fyn. — Fyn og det litt mindre Gotland er omtrent 3000 km², vort kornareal som efter en forbigående økning under krigen er skrumpet sterkt inn, er nu neppe 2000 km², altså omtrent som Vestfold eller Hinnøy.     

Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer,konflikter og tiltak i byfornyelsen

Stray, Kristen Fredrik: Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer, konflikter og tiltak i byfornyelsen. Geografisk Tidsskrift 83: 42–48, May 1., 1983.

In 1977 the City Council of Oslo passed an act of city renewal. 18 renewal districts in the inner part of Oslo were chosen. These areas with houses and housing facilities of low quality consist of a mixture of dwellings and economic activities of industry and trade. This paper deals with the problems and conflicts one meets when bringing through a renewal programme of housing and environmental improvements that cause restrictions to future economic activities or force firms to move out.     

Staurene ved Ofjordnæringen på Sørøya. Et eldgammelt strandnivå i Vest-Finnmark

I en rekke avhandlinger og foredrag har jeg siden 1933 hevdet den oppfatning at den siste istid ikke var total i Finnmark slik som tidligere antatt, men at der fantes isfritt land langs kysten hvor dyr og planter klarte å berge livet. Disse refugier har jeg forsøkt å lokalisere både ved hjelp av botaniske og geologiske indikasjoner. De viktigste må antas aå ha ligget på øyene og halvøyene i Vest-Finnmark; men også på Magerøya og Varangerhalvøya peker indikasjonene bestemt i retning av partielt isfritt land (jfr. Holtedahl 1929).     

Förnyelse av äldre arbetsområden i Göteborg

Törnqvist, Anders: Förnyelse av äldre arbetsområden i Göteborg. Geografisk Tidsskrift 83: 60–64. May 1., 1983.

A recently started research and development project at Chalmers Institute of Technology in cooperation with the City of Gothenburg is presented. Background research on the physical and economic status of old industrial districts in Sweden shows the need for renewal. Difficulties and possibilities are analysed. A two-phase negotiation strategy involving the landowners, the firms, the employees and local government branches is outlined.