Jostedalsbreens tilbakegang. Forsøk på beregning av bremassens minkning fra 1900 til 1940

Som det vil være kjent har breene i Norge som ellers i verden gått betydelig tilbake i de senere år.     

Anvendt Geografi Noen erfaringer fra sekretœrarbeid for Jernbanekommisjonen av 1949.

Mange Forskere har studert problemene vedrorende de forandringer i klimaet som har vist seg å forekomme. Dette emnet har vel særlig vært populært på grunn av den appell det har til fantasien. Meget kjent og omtalt i vårt land er den temperaturstigning, særlig av vintertemperaturen, som har funnet sted i det siste århundret. De øvrige klimaelementenes variasjoner har fått mindre publisitet, men er like fullt viktige i studiet av fluktuasjoner og varigere endringer i de atmosfæiriske tilstandene. Denne artikkelen tar sikte på å gi en grov oversikt over hvilke langtidsvariasjoner som kan spores i avløpet i norske elver. Det ligger i sakens natur at det bare blir tale om fluktuasjoner, da det materiale vi har å bygge pa er sterkt begrenset bakover i tiden. Med fluktuasjon forstås her forandringer med varighet under 100 år.     

En Isdemt Sjø I Norge I Nutiden

I flere av våre dalfører ser vi høitliggende strandlinjer som helt siden Carl v. Linnés dager har vakt stor interesse hos naturforskere.

Den stedlige befolkning kjenner godt til strandlinjene, som ofte markerer sig på en tydelig måte i terrenget. I Østerdalene kalles de gjerne seter. Lignende høitliggende strandlinjer kjennes også fra Glen Roy i Skottland.

Setene er forklart som strandlinjer dannet av innsjøer som opstod ved opdemning av breer under den siste istid. Innsjøene ma efter de merker de har efterlatt sig tildels ha vært meget store. Således fremgår det av undersøkelser som er blitt foretatt i den nordlige del av Østerdalene at det der engang må ha vajrt en sjo som har dekket et areal av mellem 1500 og 1600 km2. Sjoen ma ha hatt en lengde av vel 110 km, mens bredden neppe har oversteget 10 à 15 km, da den ikke har overfylt dalene. Den har derimot     

Glasiologiske undersøkelser I Norge 1963

ÄRET 1962 preges av en sterkt økt aktivitet på. det glasiologiske område i Norge. Dette kommer dels av at vi i den siste tid har hatt flere geografistudenter med glasiologi som hovedoppgave enn tidligere, og dels av at Vassdragsvesenet har satt i gang bremålinger for å få opplysninger om en del nedslagsfelt med stor breprosent. Som kjent innvirker bredekkede områder på hydrologien i vassdrag der tilsiget for en stor del består av smeltevann fra permanente is- og snøfelt. Det vil f. eks. varre vanskelig å foreta beregninger av overføringstunnellers ønskede kapasitet o. 1. uten å vite noe om breområdets hydrologi. Derfor er målinger av en rekke breers materialhusholdning satt i gang i områder hvor kraftutbygging er planlagt eller påtenkt. Konstruktør V. Karlén har utført hoveddelen av disse undersøkelser.     

Fordelingen av jordbruksarealet i Sør–Norge

Ved Statens Jordundersøkelse arbeider vi med å skaffe oversikt over landets jordressurser. Som et ledd i disse undersøkelsene har vi utarbeidd et noe skjematisert oversiktskart over jordbruksarealet i Sør-Norge.     

En norsk kulturforskningsekspedisjon til Kolahalvøen 1928

Dagspressen har i disse dager offentliggjort meddelelser om, at Instituttet for sammenlignende kulturforskning har planlagt en større videnskapelig undersøkelsesekspedisjon til Kolahalvøen i 1928.     

En oversikt over skoggrenseündersøkelser i Norge

Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.     

Analyse af den morfologiske udvikling på strandplanet nord for indsejlingen til Torsminde havn 1947–85

Olsen, H.A.: Analyse af den morfologiske udvikling på strandplanet nord for indsejlingen til Torsminde havn 1947–85. Geografisk Tidsskrift 86: 31–45. København, juni 1986.

Abstract

Movement of bars on the off-shore by Torsminde harbour on the west coast of Jutland, Denmark is described and connected with structures of moles and sedimentation in the port entrance.     

Fedrifter frå indre Nordfjord over Jostedalsbreen til Sogn

Denne Form for handelssamband mellom indre Nordfjord og indre Sogn tok truleg til for omlag 100 år sidan, kanskje noko tidlegare.¹     

Ekspedisjonen til Jan Mayen og Øst-Grønland

Ekspedisjonen til Østgrønland 1930 blev utsendt for å fortsette det arbeide, som blev påbegynt i 1929 og blev ledet av dosent Adolf Hoel. De øvrige deltagere var: Kommandørkaptein Rolf von Krogh, hydrograf; konservator Paul Løyning, zoolog (havdyr); cand. real. Nils Knaben, zoolog (insekter); preparant E. Siggesson (pattedyr og fugler); cand. mag. Jakob Vaage, botaniker; stud. med. Per Fredrik Scholander, botaniker og læge; konservator Johannes Lid, botaniker, han arbeidet på Jan Mayen; cand. mag. Levi Mikael Rygg, botanisk assistent, Jan Mayen; telegrafist Rudi Einersen, radiotelegrafist; maleren Dagfin Werenskiold; professor i politisk historie ved universitetet i Pavia Vittorio Beonio Brocchieri; geolog ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser Anders K. Orvin; Johan Rikardsen, Tromsø, assistent og motorbåtmaskinist; sekretær Johan Kristian Tornøe, assistent; Kristian Nakken og Kristian Ellingsæter, tømmermenn. Dessuten medfulgte som passasjerer: Gustav Lindqvist, fangstmann til A/S Arktisk Næringsdrift, samt Møre Grønlandsekspedisjon, hvis deltagere var: Herman Andresen, Langevåg pr. Ålesund; Jonas Karlsbak, Borgund pr.     

De fredede planter i Junkerdalsuren,på Solvågtind og Båtfjell

Ved kgl. res. av 8de mars 1928 er i henhold til lov om naturfredning av 25de juli 1910 § 1 fredet mot innsamling og ødeleggelse en rekke sjeldne planter innen et ca. 60 km² stort område i Saltdalen i Nordland fylke. Dette område omfatter de i botanisk henseende så interessante steder Båtfjell og Solvågtind med Junkerdalsuren.     

Hvordan foregikk landhevningen i det centrale Norge? Et jordprofil ved Lessja

Det er velkjent hvorledes vannskillet i Norge har beveget seg mot øst både før og etter istiden. De mange »agnordaler« en finner blant annet ved Raumas øvre løp er tydelig eksempel på de nordvestrennende elvers evne til å erobre nedslagsdistrikt fra de elver som renner sørøstover. Da vi samtidig vet at distriktene rundt Oslofjorden har væert utsatt for en betydelig større landheving enn de vestnorske kyster, ligger det nær å anta at hoved-vannskillet etter istiden aldri har ligget lengre øst enn nå.

Sommeren 1947 iakttok jeg imidlertid forhold ved Lesja som kan tolkes i den retning at landhevningen ikke har foregått helt ensartet i de centrale deler av Syd-Norge.

I årene fra 1857 til 1865 pågikk en av de største innisjøsenkninger vi har hatt i Norge. Det 10,5 km² store Lesjevatn ble da tørrlagt.     

Sammensatte Botnsjøer Og Litt Om Geomorfologiske Sjøtyper i Norge

I årene 1933 og 1934 foretok jeg limnologiske undersøkelser i våre to høistliggende, noenlunde store sjøer, Flakevatn på Halling- skarvet (1448 m.o.h., 3.34 km², største dyp 75 m) og Bessvatn i Øst-Jotunheimen (1374 m.o.h., 4.47 km², st. d. 102 m). Begge sjøer blev loddet op, så karter med dybdekurver kunde utarbeides.

De fullstendige geografiske og limnologiske resultater er offentlig- gjort i Videnskapsakademiets skrifter (STRØM 1934, 1935), her skal jeg bare komme inn på en enkelt side ved disse innsjøers geomorfologi. Deres bassenger er, som dybdekartene fig. 1 og fig. 2 viser, sammen- satt av botner, 3 botner i Flakevatn og 2 med en østenforliggende dalbunn i Bessvatn.     

Nogle midtsjællandske kanalplaner fra begyndelsen af det 19. århundrede

Jacobsen, N. H., 1973: Nogle midtsjællandske kanalplaner fra begyndelsen af det 19. århundrede. Geografisk Tidsskrift 72, s. 33–44. København, September 30, 1973.

Based on archives studies, canal-projects on Sjælland are described. The plans were submitted a. 1800 in order to facilitate military transports and improve the supplies of food and fuel to Copenhagen.     

ODD VOLLAN: Ishavsfart. Selfangsten fra Suimmøre gjennem femti år

What is political geography?

Friedrich Ratzel is usually acknowledged as the father of political geography. His Politische Geographie was published in 1897. Reflections on the influence of geography on political events were, of course, made long before Ratzel's time. Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Ratzel's definition of political geography was:

Political geography studies and teaches the connection between spatial facts and political conditions, events and developments.     

Ekspedisjonen til Østgrønland med „Veslekari” sommeren 1929

Ved Østgronland forstår man landet langs Gronlands østkyst fra Lindenowfjorden i syd til Nordost Rundingen i nord, en strekning på 2900 km. Den isfrie kyststrekning er ca. 115 000 km². Den sydlige del av kystlandet optil Scoresby Sund er ganske smal og for en vesentlig del opbygget av tertiære basalter og grunnfjell. Isbreene går mange steder belt ut i havet og der er dårlige havneforhold. Det eneste sted hvor der er nogen beboelse er Angmagssalik, hvor der er en eskimokoloni med omkring 600 innbyggere.

Den nordlige del er anderledes. Her er det isfrie kystbelte optil 300 km bredt, og store fjorder skjærer sig gjennem kystlandet helt inn til innlandsisen. Den sydligste av disse, Scoresby Sund, er 300 km lang og verdens storste fjord. Lengere nord er der en rekke fjorder og sund, som delvis er forbundet med hverandre; således står Davysundet ved Kong Oscars Fjord i forbindelse med den 200 km lange Frans Josefs Fjord, og lengere nord er Claveringfjorden forbundet med Tyrolerfjorden ved et sund innenfor Claveringoya.     

Vinterisganger i Østerdalen Svar til statsgeolog dr. Gunnar Holmsens artikkel

Som medlem av den sakkyndige kommisjon som har studert isgangene i Glommen, vil jeg få lov å gi et svar. på den sterke kritikk som kommisjonens innstilling får av dr. Holmsen i dette tidsskrift (Bd. III, H. 1).

Forst må understrekes at den trykte innstilling er et meget kort sammendrag, hvor en rekke spesialundersøkelser, målinger og diskusjoner ikke kunde tas med1. Det er derfor uforsiktig når dr. Holmsen gjentagne ganger bygger skarpe konklusjoner på formodninger om hvad kommisjonen ikke har undersokt og ikke tatt hensyn til.

For å undgå omtrentlig diskusjon av isgangsproblemet, vil vi stille det så klart og skarpt som mulig.

I. Analyse av det foreliggende empiriske grunnlag.

a. For Glommas vedkommende foreligger der bestemte data bare for de senere år, således som referert i innstillingeri. Vinterisganger har ikke optrådt hvert år efterat Aursundreguleringen begynte. Folk i dalen hevder imidlertid at vinterisgangene er blitt storre og hyppigere, og mange mener at de tidligere ikke forekom.     

Norske fangstmenns og fiskeres ferder til Grønland 1922—1931.

En historikk over nordmenns ferder til Gronland i nyere tid til og med året 1921 er gitt av Gunnar Isachsen (1922), vesentlig på grunnlag av muntlige og skriftlige opgaver fra fangstskippere og redere. Siden den tid har forfatterne av nærværende avhandling begge kunnet utvide sitt kjennskap til Grønland og den norske virksomhet der ved reiser til landet. Gunnar Isachsen deltok i »Conrad Holmboe«-ekspedisjonen 1923, som blev fast i isen og drev med den til skuten kom ut, og inn til Island i oktober. Likeså foretok han med »Quest« en eftersøkningsekspedisjon i 1924 til Angmagssalik og Østgrønlandskysten fra Scoresby Sund og nordover (for begge disse reiser cfr. Isachsen 1925). Fridtjov Isachsen deltok i 1922 i en hvalfangstekspedisjon til Vestgronland.