Bidrag til Norges Karthistorie. IV Olaus Magnus,et 400-års minne.

Olaus Magnus — et 400 års minne, så lyder titelen på det korte foredrag jeg har fått adgang til å. holde her i dag på. akademiets siste møte i inneværende kalenderår. Den 2. august i år var det nemlig 400 år siden denne merkelige, interessante og sympatiske personlighet døde i Rom. som Sveriges siste katolske erkebiskop etter 33 års land-flyktighet uten å ha fått tiltre den erkebiskopstolen i Uppsala, som pave Paulus III hadde utnevnt ham til etter hans to år eldre brors Johannes Magnus' død i 1544.     

Polaråret

Den 1. august 1932 begynner et for meteorologien, den jordmagnetiske forskning og nordlysforskningen meget viktig år, det internasjonale polarår. Fra 1. august 1932 til 31. august 1933 skal der drives en intensiv geofysisk utforskning av polaregnene, dels ved utvidet virksomhet på de allerede eksisterende stasjoner og dels ved hjelpav spesielt utsendte ekspedisjoner. Men arbeidet skal ikke innskrenke sig til polargebetene alene — over hele verden vil der bli utfort observasjoner i en målestokk som aldri for.     

De fredede planter i Junkerdalsuren,på Solvågtind og Båtfjell

Ved kgl. res. av 8de mars 1928 er i henhold til lov om naturfredning av 25de juli 1910 § 1 fredet mot innsamling og ødeleggelse en rekke sjeldne planter innen et ca. 60 km² stort område i Saltdalen i Nordland fylke. Dette område omfatter de i botanisk henseende så interessante steder Båtfjell og Solvågtind med Junkerdalsuren.     

Mariskardet på Svalbard

sommeren 1924 var jeg som medlem av Den norske Svalbard-ekspedisjon optatt med botaniske undersøkelser forskjellige steder i Isfjorden. Efter at jeg den første del av sommeren hadde arbeidet i mere kjente trakter på sørsiden av fjorden, kom jeg i begynnelsen av august nordover til Dicksonfjorden. Her fikk jeg sammen med to kamerater, konservator Ove Arbo Høeg og stud. philol. Fridtjov Isachsen, anledning til å foreta lengere utferder til de før næsten ukjente strøk nord for Dicksonfjorden. Resultatene av de botaniske undersøkelser vil bli fremlagt et annet sted. Her skal jeg gi en kort skildring av landskapet omkring overgangen mellem Dicksonfjorden i Isfjordområdet og Wijdefjorden på Nordkysten.     

Utvandringen Fra Norges Bygder I Vårt Hundreår

Ingrid Semmingsens verk »Veien mot vest« er en moderne og vel underbygget avhandling om utvandringen fra Norge. Annen del som kom i 1950, behandler tida 1865—1915.¹ Enhver norsk historiker som behandler dette tidsrommet, vil komme bort i problemer som står i forbindelse med utvandringen.

Ingrid Semmingsen søker å, belyse utvandringsproblemet fra alle sider. Bl. a. gir hun en klar framstilling av hvordan utvandrerstrommen varierte med konjunkturene i Norge og Amerika. Også det sosiale miljø på begge sider blir belyst. En kan lajre meget av kulturgeografisk interesse ved a studere hennes verk.

Likevel er avhandlingen i forste rekke et historisk verk. De kulturgeografiske forhold tas med som et nodvendig ledd for a forklare den historiske utvikling.

Det fins uhyre mengder av spredte opplysninger som lokalhistorikere og bygdegeografer kan utnytte når de skildrer utvandringen og dens betydning for et begrenset område i Norge. For landet som helhet er det nodvendig å, søke til »Veien mot vest« og til offisiell statistikk og utredninger.     

Navnene på Tunhovdbladet

I Norsk Geografisk Tidsskrifts 5. og 6. hefte for 1929 er inntatt en artikkel av Fridtjov Isachsen med ovenstående overskrift. Artiklen inneholder en kritikk av navnene på kartbladet Tunhovd [gradavdeling E 33.]     

Tidligere utforskning av området mellem Isfjorden og Wijdebay på Svalbard

I forbindelse med den foranstående artikkel fra Svalbardekspedisjonen 1924 av konservator Johannes Lid om: Mariskardet på Svalbard, og om krokiet over området mellem Dicksonbay og Wijdebay, skal jeg her gi en kort oversikt over den tidligere utforskning av dette område.     

Bonitering av strandområder

Bennett, R. G. 1973. Classification of beach areas. Norsk Geogr. Tidsskr. 27, 51–61.

This article discusses problems of delimiting coastal areas for the purpose of recreational planning which is now required by Norwegian law. A method of evaluating and mapping of the recreational value of such areas is presented. It is primarily based on differences in gradient and roughness of terrain, which are considered to be the main factors affecting access to the water and pedestrian traffic.     

Den Norske Strandflate Med Særlig henblikk På dens Utvikling i Kystområdene På Møre

Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.     

Våre Breers Tilbakegang

For Svartisen har jeg sokt å foreta en liknende beregning av bremassens minking, som den jeg har foretatt for Jostedalsbreen (Norsk Geografisk Tidsskrift, Bd.VIII, H. 8, 1941, side 273 ff.). Jeg har herunder brukt vannforingsmålinger i Fykanåen i Glomfjord, som har tillop f ra et ganske betydelig omráde, 90 km², av Svartisen og til sammenlikning målinger i Rosåen, som ligger sonnafor og i Sundsfjordelven nordafor.     

Indgået til redaktionen

Edelvang, Karen; Larsen, Michael; Pejrup, Morten: Tidal Variation in Field Settling Velocities of Suspended Sediment in a Tidal Channel. Geografisk Tidsskrift 92:116–121. Copenhagen 1992.

Particles of silt and clay may form large, low density floes when suspended in salt water. The sediment floes have settling velocities much higher than the single small particles constituting them and therefore, the flocculation process may strongly influence the transport of cohesive sediment in estuarine environments. will be described in this paper, the field settling velocities of suspended sediment were investigated in a large tidal channel with tidal current velocities up to 1.3 m/s and depths of about 10 m. The analyses of suspended sediment were made on both bottom and surface samples. For the bottom samples, equivalent median fall diameters in the range 26–98 μm were measured. For surface samples, the range was 15–40 μm. During most of the tidal period, the occurrence of much larger settling diameters near the bottom was due to the suspension of individual sand and silt particles. For the investigated periods, high-tide was the only possible time to observe flocculation influencing the vertical distribution of finegrained sediment in the water column.     

Terrassemålinger i Nord-Odal

Ved arbeider av en rekke nordiske forskere gjennem de senere år (Gunnar Holmsen, Fridtjof Nansen, Wilhelm Ramsay, V. Tanner, Th. Vogt, L. von Post o. fl.) er man begynt å anse de tydeligste av de gamle strandlinjer i Fennoskandias randområder for transgresjonsmerker. Hermed har man fått et nytt middel til »parallellisering« av strandlinjene på forskjellige lokaliteter. Størst betydning har dette hittil fått for opfatningen av de strandnivåer som Tanner har kalt b-linjen og f-linjen, d. e. Tapesnivået og det nivå som i Nord-Norge har vært kalt den »senglaciale marine grense«. Med sitt nivådiagram har Tanner villet vise at landets hevning i Fennoskandias randområder er foregått på en slik måte at proporsjonaliteten mellem høidene for for de forskjellige isobasflater finnes bevart fra sted til sted (Tanner 1930, pl. III, 1 og 2).     

Håndværk og mindre industri i centrale byområder

Andersen, Hans T. & Engelstoft, Sten: Håndværk og mindre industri i centrale byområder. Geografisk Tidsskrift 83, 35–42, May 1, 1983.

The paper attempts to elucidate problems related to small manufacturing industries in central urban areas. The last 10 years' development within this type of industry in two medium-sized Danish towns is demonstrated, and their general conditions are analysed.     

Utvikling av isdekket på norske vassdrag,samt litt om råkdannelse

I rennende vann foregår isdannelsen på to vidt forskjellige måter. Når vannhastigheten er liten og fri for virvler, underkjøles det øverste vannskikt og det utkrystalliserer seg is rundt faste krystallisasjonskjerner på stranden eller i selve vannet. I sterke kuldeperioder kan slik is observeres som sæert tynne flak i overflaten på stille partier i et vassdrag.     

På Dronningen Av Sabas Vei

Den syd-arabiske oldtidshistorie ligger fremdeles i tåke. Der er ennu henimot 400 000 km² uutforsket land, hvorav særlig mineernes, sabeernes og himyariternes land må bli en fremtidens basis for arkeologiske undersøkelser som vil legge nye kapitler til oplysning om nogen av jordens eldste kulturriker.     

Et forsøk på måling av landets hevning 1839—1939

I 1839 blev der på foranledning av daværende Kanal-, Fyr- og Havneinspektør C. J. Schive hugget merker i fjellet på en rekke steder langs kysten fra Oslofjord til Namsos til markering av datidens havnivå. På Sør- og Østlandet, hvor tidevannet er lite fremtredende, blev »daglig Vann« angitt ved en enkel horisontal strek, mens der på Vestlandet og nordover blev hugget to merker, et for »høit vann« og et for »lavt vann«.     

Recherche-ekspedisjonen. Et hundreårsminne

I årene 1838—1840, altså nu for 100 år siden, blev naturforholdene på Svalbard. i Nordishavet, i Finnmarken, til dels også i Nordland, i det nordligste Sverige og i Finnland samt på Færøyene og Island gjort til gjenstand for omfattende undersøkelser av en stort anlagt fransk ekspedisjon.