Breranddannelser På Modum og i Snarumsdalen

I 1827 foretok professor B. M. Keilhau sin bekjente reise til Spits-bergen på seilsluppen »Haabet«, som var leiet av en tysk reisende, Barto von Löwenigh. Keilhau var også i land på Bjørnøya. Han har beskrevet reisen i en bok: Reise i Øst- og Vest-Finmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen, i Aarene 1827 og 1828. Chr.a 1831.

Keilhau benyttet anledningen til å foreta en rekke videnskapelige studier og innsamlinger. Det var ikke alene geologien som interesserte ham, men også botanikk og arkeologi. Hans beskrivelser og samlinger er meget verdifulle, og hans reise må betraktes som en pionerferd for Svalbards videnskapelige undersøkelse.

Professor Keilhau var også en meget dyktig tegner, og i hans bok er reprodusert tre billeder. Men disse er ikke de eneste han har laget.     

Materialevandringen og Sedimentationen i Karlsgårde Sø og dens tilløb

Karlsgårde Hydroelectric Power Station in SW Jylland had troubles with sedimentation in reservoir and canals. The extent of it has been measured and, throughout one year, monthly measurements were made of the bed load transport and of suspended load transport in the rivers flowing to the power station. A relation between discharge and bed load transport as well as between discharge and suspended load transport has been calculated. The amount of material transported during an “average year” has been found by means of duration curves. Some of the applied methods are described. The bed load transport was measured by various methods a.o. by measurement of the downstream advance of the bedforms. Fluorescent- coloured sand was used as tracer material. Its migration gave a qualitative impression of the intensity of the material transport which proved to be in good accordance with the other results. However, this method is too laborious for a quantitative determination of sediment transport.     

Håndværk og mindre industri i centrale byområder

Andersen, Hans T. & Engelstoft, Sten: Håndværk og mindre industri i centrale byområder. Geografisk Tidsskrift 83, 35–42, May 1, 1983.

The paper attempts to elucidate problems related to small manufacturing industries in central urban areas. The last 10 years' development within this type of industry in two medium-sized Danish towns is demonstrated, and their general conditions are analysed.     

Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer,konflikter og tiltak i byfornyelsen

Stray, Kristen Fredrik: Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer, konflikter og tiltak i byfornyelsen. Geografisk Tidsskrift 83: 42–48, May 1., 1983.

In 1977 the City Council of Oslo passed an act of city renewal. 18 renewal districts in the inner part of Oslo were chosen. These areas with houses and housing facilities of low quality consist of a mixture of dwellings and economic activities of industry and trade. This paper deals with the problems and conflicts one meets when bringing through a renewal programme of housing and environmental improvements that cause restrictions to future economic activities or force firms to move out.     

Oppføringen av Isfjord Radio,automatiske radiofyr og fyrbelysning på svalbard 1946

Isfjord Radio og Isfjord Fyr samt blinklanternene på Festningen og Vestpynten ble oppført av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser i 1933. (Se Anders K. Orvin. Isfjord Fyr og Radiostasjon. — Norsk Geografisk Tidsskrift, bind V, hefte 2, 1934.)

Isfjord Radio hadde eom oppgave å betjene skipsfarten på Svalbard. ved siden av at den sendte værmeldinger.

Under evakueringen av Svalbard i 1941 ble imidlertid både Isfjord Radio og Isfjord Fyr totalt ødelagt. Da krigen var slutt, ble arbeidet ved de norske kullgruver på Svalbard gjenopptatt allerede i 1945. Store Norske Spitsbergen Kulkompani gikk straks i gang med gjenoppbygging av de ødelagte gruvebyer og anlegg ved Adventfjorden i Isfjorden og Sveagruva innerst inne i Van Mijenfjorden i Bellsund, og Kings Bay Kull Comp. begynte arbeidet ved Ny-Alesund i Kongsfjorden.     

Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder

Jakobsen, Bjarne Holm: Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder. Geografisk Tidsskrift 81: 17–32. København, Juni 1, 1981.

The result is presented of a detailed pedological survey of the geest at the margin of the Tønder Marsh-Area. Maps showing the parents sediments, the pedology and the drainage class have been constructed. Furthermore a soil capability map is shown using the land valuation principles of the Federal Republic of Germany.     

De norske flyvninger i Eirik Raudes Land Sommeren 1932 og påvisningen av flyveplassene der

Takket være Lars Christensens generøse tilbud om å stille sitt Lockheed-Vega-fly »Qarrtsiluni« til rådighet og Tiedemanns Tobaksfabriks storartede pengegave lyktes det Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser å få satt luftkartlegningen av Eirik Raudes Land ut i livet ifjor sommer. Luftkartlegningsflyet tok bensin for 20 timers flyvning — aksjonsradien var ca. 3000 km. Motoren var en 220 hk.s Wright Whirlwind — den samme type Lindbergh brukte under sin epokegjørende Atlanterhavsflukt mai 1927. »Qarrtsiluni«, som er et amerikansk rekord-monoplan, blev på vårparten ifjor fløiet til Berlin som landmaskin av marineflyveren løitnant Erik Storm. Ved Hansa Luftbild blev der montert i maskinen et Zeiss seriemålekamera og foretatt en rekke prøveflyvninger. Ombord i Grønlands-ekspedisjonens fartoi »Polarbjorn«, som i sommer hadde fått sin motor forsterket til 360 hk, blev flyet fraktet til Eirik Raudes Land sammen med Wilhelm Omsteds Spartanfly, en sportsmaskin som blev brukt under rekognosering av flyveplasser og til ispatrulje. Spartanflyet blev ført av løitnant Sigurd Aagenæs, som sammen med Omsted blandt annet har foretatt en flukt over Galdhøpiggen med denne maskin.     

Årsberetning og regnskap for å ret 1/7 1945—30/6 1946.

Mannella, S. Agricultural reality in Apulia. Norsk geogr. Tidsskr. Vol. 32, 173–179. Oslo. ISSN 0029-1951.

A survey of agriculture in Apulia, Italy, is presented. Farm size and management are dealt with in some detail. It is maintained that in spite of indications of changes from extensive to more intensive types of cultivation the present very nucleated settlement pattern will remain.     

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers Ekspedisjoner i Arene 1934 og 1935

Sommeren 1934 blev der ikke utsendt nogen ekspedisjon til Svalbard, men to ekspedisjoner til Østgrønland for å skifte mannskap på Myggbukta og Torgilsbu meteorologiske stasjoner, samt fangstmenn på en rekke fangststasjoner i Nordøstgrønland. Også i 1935 blev der utsendt to ekspedisjoner til Østgrønland i samme hensikt. Dette år blev der dessuten utsendt en oplodningsekspedisjon til Svalbard og en til Davisstredet. Jeg skal gi en kort oversikt over disse ekspedisjoners forløp¹.     

Nansen og Polhøgda

?Solen Går ned over Kolsås, det er skjønn vårkveld ute, bjerken i lysegrønt slør, engene grønne og åsene blå, bølgende langt borte. Det er min verden, den flekk av denne jord hvor jeg er hjemme, skjønn er den — — —.?     

Uvdølenes skreppehandel og driftetrafikk

Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.¹. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug². Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.     

Mariskardet på Svalbard

sommeren 1924 var jeg som medlem av Den norske Svalbard-ekspedisjon optatt med botaniske undersøkelser forskjellige steder i Isfjorden. Efter at jeg den første del av sommeren hadde arbeidet i mere kjente trakter på sørsiden av fjorden, kom jeg i begynnelsen av august nordover til Dicksonfjorden. Her fikk jeg sammen med to kamerater, konservator Ove Arbo Høeg og stud. philol. Fridtjov Isachsen, anledning til å foreta lengere utferder til de før næsten ukjente strøk nord for Dicksonfjorden. Resultatene av de botaniske undersøkelser vil bli fremlagt et annet sted. Her skal jeg gi en kort skildring av landskapet omkring overgangen mellem Dicksonfjorden i Isfjordområdet og Wijdefjorden på Nordkysten.     

Utvandringen Fra Norges Bygder I Vårt Hundreår

Ingrid Semmingsens verk »Veien mot vest« er en moderne og vel underbygget avhandling om utvandringen fra Norge. Annen del som kom i 1950, behandler tida 1865—1915.¹ Enhver norsk historiker som behandler dette tidsrommet, vil komme bort i problemer som står i forbindelse med utvandringen.

Ingrid Semmingsen søker å, belyse utvandringsproblemet fra alle sider. Bl. a. gir hun en klar framstilling av hvordan utvandrerstrommen varierte med konjunkturene i Norge og Amerika. Også det sosiale miljø på begge sider blir belyst. En kan lajre meget av kulturgeografisk interesse ved a studere hennes verk.

Likevel er avhandlingen i forste rekke et historisk verk. De kulturgeografiske forhold tas med som et nodvendig ledd for a forklare den historiske utvikling.

Det fins uhyre mengder av spredte opplysninger som lokalhistorikere og bygdegeografer kan utnytte når de skildrer utvandringen og dens betydning for et begrenset område i Norge. For landet som helhet er det nodvendig å, søke til »Veien mot vest« og til offisiell statistikk og utredninger.     

Köppens klimasystem og Nordens klima

Innen geografi og klimatologi har det, ved beskrivelse og diskusjon av klima, vært behov for et enkelt system av klimatyper. Klimatypene bør være lette å beskrive og bruke, samtidig som definisjonen av dem bør bygge på relativt enkle kriterier. En rekke system har vaelig;rt utarbeidet på grunnlag av forskjellige kriterier, men ofte har en videreutvikling av visse system bare gjort det mer komplisert å bruke dem. Et system som har vært meget benyttet er Köppens, utarbeidet såtidlig som i 1918 (Köppen 1918), og senere revidert i annen og forbedret utgave i 1931 (Köppen 1931).     

Nordpolen og det ukjente Nordpolstrøk

I mai måned 1926 kunde Roald Amundsen endelig avslutte sin storferd. Da hadde han gjennemført sin kjempeplan av 1908 med Amundsen-Ellsworth-Nobiles transpolarflukt fra Spitsbergen til Alaska. Det er 30 år efter Fridtjof Nansens lykkelige avslutning av den første ?Fram?-ferd og 20 år efter Nordvestpassasjens gjennemførelse. ?Fram?-ferden innledet en ny æra i polarforskningens historie, ?Norge?-ferden er en epokegjørende begivenhet i jordens opdagelse; ti den har i hovedsaken løst den siste store geografiske gåde.     

Norges Svalbard- og Ishavs-Undersøkelsers Ekspedisjonertil Øst-Grønland og Svalbard I Året 1936

Sommeren 1936 blev der utsendt to ekspedisjoner til Øst-Grønland for å avløse mannskapet på de meteorologiske stasjoner Torgilsbu og Myggbukta, samt skifte ut folk på en del av fangststasjonene i Nordøst-Grønland. På disse ekspedisjoner blev der ikke utført noe videnskapelig arbeide.

Forskningsarbeidet på Svalbard blev i 1936 fortsatt ved en stor ekspedisjon, hvori deltok topografer, flyvekartleggere, hydrografer, geologer, botanikere m. fl. Siden 1925 har ikke noen sådan samlet ekspedisjon vært utsendt til denne øigruppe, men der har vaert utsendt ekspedisjoner i forskjellige, spesielle oiemed. Denne ekspedisjon samarbeidet delvis med en ekspedisjon under ledelse av bergmester Hans Merckoll, som foretok en omseiling av Svalbard.

Vi skal nedenfor i korthet skildre disse ekspedisjoners forlop. Luftkartlegningen på Svalbard i 1936 er allerede omtalt av Bernhard Luncke i dette tidsskrift B. VI, s. 145-154, hvortil henvises.

EKSPEDISJONEN TIL SYDØST-GRØNLAND

Telegrafist Sverre Aaseth, altmuligmann Sigvald S. Brandal og kokk Leif Hals, som hadde overvintret     

Notiser og litteratur—Notes and Reviews

Arcalressurskartet er eit forenkla oversyn over arealbruk, potensialet for planteproduksjon og økologiske tilhøve. Over grensa for produktiv skog gjev kartet eit oversyn over vegetasjonsdckket som biologisk ressurs, for det ovrige arcalct ligg markslagsklassifiseringa for Økonomisk kartverk til grunn. Arealberekning av dei kartlagde einingane gjev grunnlag for arealoppgåver som kan gå inn som del av it rcgistersystem.

The Land Capability Map gives a survey of land use, plant production potentials and ecological conditions. A vegetation inventory is carried out above the altitudinal limit for forest production. For the remaining area, information is derived from the land type classification of the Economic Map System. Mapped units are digitized and may form part of a comprehensive register system.     

Litt Om Snemålinger

På redaksjonens anmodning skal jeg nedenfor gi et kort utdrag av det materiale som i de senere år er innsamlet av Vassdragsvesenet og andre institusjoner under snemålinger, vesentlig på høifjellet. De målinger det her er tale om foretas ikke i videnskapelig øiemed, men har praktisk betydning til forhåndsbestemmelse av flommen ved nogen av våre viktigste reguleringsbassenger. Det må imidlertid antas at det innsamlede materiale nu er såpass fyldig at det kanskje kan ha interesse også for andre formål.

De felter hvorfra det foreligger måleresultater for en lengere eller kortere årrekke er folgende: Aursundfeltet, Tunhovdfeltet, Kalhovdfeltet og Møsvannfeltet, der alle for storste delen ligger over tregrensen. Som følge herav vil nedborstasjonene som oftest gi for liten nedbør, idet denne som bekjent i vintertiden for en stor del ikke opfanges av måleapparatene. Et illustrerende eksempel pa dette har man i Aursundfeltet, hvor normalnedboren i tiden 1. oktober—1. juli basert på de