Ivar Bårdssøns Grønlandsbeskrivelse

Hvor ofte er den ikke trykt, denne gamle bygdebeskrivelse som bærer Ivar Bardssons navn!

Hvem der forst har nedtegnet den, er ukjent. Det har i hvert fall ikke vseret Ivar selv. De versjoner av den, som foreligger, gar heller ikke tilbake til hans tid, tiden omkring midten av det 14. årh. De er alle sammen mere eller mindre moderniserte omsetninger og skriver sig fra det 16., 17. og 18. arh.

At ingen av dem har bevart fremstillingens oprindelige form, tor ha sin grunn deri, at beskrivelsen savner betydning som littersert minne. ordinær, stivbenet reitererende som den er i sin uttrykksmate. Alle s'tilistiske mangier til tross er den allikevel av mere enn vanlig verd, som historisk og navnlig som geografisk dokument. Den gir nemlig et bedre billede av den norske bebyggelse på Gronland i middelalderen — de viktigste grender og hvor de la, de storste garde, kirker og klostre — enn noen enkelt islandsk kilde.     

Kongeåens udløb i Vadehavet

Jacobsen, N. Kingo, 1975: Kongeåens udløb i Vadehavet. Geografisk Tidsskrift 74: 55–67. København, juni 1, 1975.

The problem of drainage at the outlet of streams in the Danish Wadden Sea. Outside the sluice of Kongeåen a canal was established ig63 to guarantee drainage, i.e. a low water-table at the sluice at low-tide. Bors at the outlet of the canal cause difficulties. The topography of the tidal flat, the ebb- and flood currents, the volume of water-masses etc. are investigated, and another technical arrangement proposed.     

Jordbruket På Sunnmøre Under Industrireisingen

Et iøynefallende trekk ved den industrien som er reist på. Sunnmøre i løpet av de siste 20—30 år, er at den har fått det meste av sin arbeidskraft fra jordbruket, og at en stor del av bedriftene, særlig småbedriftene, er satt i gang av bønder og bondesønner. Den nye industrien er vokst fram utc i hygiene. Landsungdommen har derfor i liten grad flyttet til Ålesund eller andre byer; utflyttingen fra gardene har vesentlig skjedd til bygdesentrene. En stor del av jordbruksbefolkningen har ogsa deltatt i industrireisingen uten å flytte fra gardene, idet mange småbrukere og bondesønner kombinerer fabrikkarbeid og jordbruk, mens andre driver selvstendig småindustri heime på gardene.

For jordbruket har denne industrireisingen skapt store forandringer:

1) I mange bygder er det blitt vanlig a drive industriarbeid i kombinasjon med jordbruk.

2) De nye industristedene betyr nye lokale markeder for jordbruket, men de betyr ogsa at jordbruket mister folk.

3) Jordbruket har fatt tekniske impulser fra industrien.     

Materialevandringen og Sedimentationen i Karlsgårde Sø og dens tilløb

Karlsgårde Hydroelectric Power Station in SW Jylland had troubles with sedimentation in reservoir and canals. The extent of it has been measured and, throughout one year, monthly measurements were made of the bed load transport and of suspended load transport in the rivers flowing to the power station. A relation between discharge and bed load transport as well as between discharge and suspended load transport has been calculated. The amount of material transported during an “average year” has been found by means of duration curves. Some of the applied methods are described. The bed load transport was measured by various methods a.o. by measurement of the downstream advance of the bedforms. Fluorescent- coloured sand was used as tracer material. Its migration gave a qualitative impression of the intensity of the material transport which proved to be in good accordance with the other results. However, this method is too laborious for a quantitative determination of sediment transport.     

Et forsøk på måling av landets hevning 1839—1939

I 1839 blev der på foranledning av daværende Kanal-, Fyr- og Havneinspektør C. J. Schive hugget merker i fjellet på en rekke steder langs kysten fra Oslofjord til Namsos til markering av datidens havnivå. På Sør- og Østlandet, hvor tidevannet er lite fremtredende, blev »daglig Vann« angitt ved en enkel horisontal strek, mens der på Vestlandet og nordover blev hugget to merker, et for »høit vann« og et for »lavt vann«.     

Den norske bosetningen på Færøyene

Færøyene består av 18 større og mindre øyer som ligger samlet ute i Atlanterhavet på høide mellem Sognefjorden og Stadt. Det er omtrent 12 mil fra Akraberg fyr på Sudrøy til Settorva fyr på Vidøy i nord. Den største øya Straumøy er ca. 5 mil lang.

Her bor idag ca. 24 000 mennesker. Det har neppe vært stort færre folk her i middelalderen. Det er en ting vi lett glemmer ved vurderingen av de gamle norske bygdene fra Hebriderne, Orknøyene, Shetland, Færøyene og til Island, at forholdet mellem dette Vesthavsområdets befolkning og folketallet i Norge var et ganske annet enn idag. Både i folketall og makt spillet Vesthavsøyene en betydelig større rolle i gammel tid enn nu.     

Den Norske Strandflate Med Særlig henblikk På dens Utvikling i Kystområdene På Møre

Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.     

Øvre Sirdal,en fjellbygd på Sørlandet

Sirdal er nest efter Setesdal den lengste av dalførene på Sørlandet, og den øverste bygden, Øvre Sirdal¹, er en like utpreget fjellbygd som Bykle i Setesdal. Begge bygder hadde i gamle dage sin korteste vei til sjøen og nermeste by vestover. Sirdolene kaller ryfylkingene »nordmenner«, og disse sier »austmenner« om sirdøler og setesdøler. Tross den daglige bilrute hender det ennu at sirdølene av økonomiske grunner tar den gamle veien over fjellet til Lyse og derfra med dampbåt til Stavanger. Drar de avsted tidlig på morgenen, er de i Stavanger om kvellen.

Ser vi på kartet, opdager vi at' den viktigste dalretningen er fra nordøst til sydvest. Sira går bare stykkevis i denne retning. Kartet viser også hvordan mange tverelver til Sira danner en stump vinkel med hovedelven. Står vi ovenfor Dorgafossen, ser vi hvordan den gamle dal, hvor isbreen har gått, fortsetter i Skreadalen², mens Sira boier av i nesten rett vinkel.     

Praktiske og juridiske spørsmål opstått under grenseopgangen mellem Norge og Finnland 1925

Foranledningen til nærværende artikkel er en brosjyre på fransk av Kyösti Haataja utgitt i Helsinki i Finnland i 1927¹:

»Questions Juridiques surgies lors de la Révision de la Frontière Finlandaise entre le Golfe de Bothnie et l'Océan Glacial«. Brosjyren er trykt i Fennia 49, no. 1, 1927.

I brosjyren gjengis for flere av de behandlede spørsmåls vedkommende hvad der taler for den finske opfatning av sporsmalet, mens de grunne som dikterte de norske delegertes opfatning — således som den er gitt uttrykk i protokollen over grenseopgangen, kun ufullstendig gjengis. Når derfor Finnlands 1. delegerte under grenseopgangen 1925, överdirektör, juris, dr. K. Haataja, henvender sig til offentligheten og setter de under grenseopgangen opståtte sporsmal under diskusjon, er ogsa en fremstilling fra norsk side pakrevet for dem som vil danne sig en helt upartisk mening om de i den finske brosjyre behandlede sporsmal.     

Nye kandidater udgået fra Københavns Universitets Geografiske Institut

Danish Journal of Geography: 71–82, 1995.

This paper presents two mega events as tools in the strategic planning of the Copenhagen area. Due to growing inter-metropolitan competition, increasingly offensive and complex means are applied. This demands strong leadership, stable longterm planning and willingness to accept the costs in order to reach the objectives. Marketing versus strategic planning is discussed. The general position of Copenhagen in the European urban system gives perspective to a potential change on the South Scandinavian urban scene. New instruments of strategic planning in Greater Copenhagen are introduced. The competitive level of Copenhagen is analyzed in relation to Stockholm, Berlin and Hamburg. Two examples of mega events are discussed that represent typical elements in urban competition: cultural events and infrastructure improvements. 1) Copenhagen as ‘The cultural City of Europe’ in 1996 represents a temporary mega event. 2) The planned bridge between Copenhagen and the south Swedish city of Malmö, combined with Swedish entrance into EU, opens up for development of the first cross-national integrated large-city region outside the European centre. This is an example of a mega event which will alter the scene permanently. Both events are important issues used in developing a growth strategy for Greater Copenhagen. But neither the cultural city nor the bridge may by themselves guarantee any advantages. It depends upon the ability of local actors to develop and promote the quality of their city. The paper represents a continuation and elaboration on earlier papers, see Matthiessen (1990, 1992) and Andersen &; Jørgensen (1994).     

Med hundespann på eftersøkning efter »Italia«-folkene

Den 26. mai 1928, dagen efter at Nobiles ekspedisjon med »Italia«var forulykket, mottok »Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S«i Longyearbyen, hvor jeg var ansatt, gjennem sysselmannen på Svalbard en forespørsel fra Forsvarsdepartementet om hundespann med kjørere kunde stilles til disposisjon ved eventuelle undsetningsforsøk. Dette blev av grubekontoret telegrafert til hovedkontoret som samtidig blev forespurt om jeg i tilfelle kunde få permisjon, hvorpå bekreftelse innløp. Telegram blev derpå sendt sysselmannen om, at et hundespann bestående av 10 grønlandshunder med mig som kjører og fangstmann Hilmar Nøis som kjentmann blev stillet til disposisjon.     

Hvor langt mot nord kom de norrøne grønlendinger på sine fangstferder i ubygdene?

De norrøne kolonistene på Grønland i middelalderen levde dels av februk, dels av fangst. Det er den samme kombinasjonen som har vært så karakteristisk for næringsformen i Norge helt fra forhistoriske tider, og som også dannet grunnlaget for bosetningen i de land som blev kolonisert fra Norge. På Grønland har naturforholdene medført at fangsten kom til å være av relativt større betydning enn i de andre norrøne land. Man har kunnet danne sig et billede av livet på Grønland i middelalderen ved å grave ut avfallshaugene ved ruinene av de gamle norrøne gårdene. Utenom ben av de vanlige husdyr som ku, sau, geit og hest har man også funnet knokler av de forskjellige selarter, særlig mange av grønlandsselen, enn videre av hvalross, bjorn, rev, rein og hval. Der var god anledning til allslags sjøfangst langs kysten ved selve »Østbygda« og »Vestbygda«, men vi vet fra gode kilder at de gamle grønlendingene dro nordover i »ubygdene« på fangst. Dette ophold på fangst nord i ubygdene kaltes Norðrseta.     

Holocene environmental history and climate of Råtåsjøen,a low-alpine lake in south-central Norway

The Holocene environmental history and climate are reconstructed for Råtåsjøen, a low-alpine lake in south-central Norway. The reconstructions are based on chironomids, diatoms, pollen, plant macrofossils, and sediment characteristics. From plant macrofossil evidence, birch trees (Betula pubescens) immigrated ca. 10,000 cal BP. The chironomid-inferred mean July air temperature was high, but may be unreliable during the early stages of the lakes history due to the high abundance of Chironomus anthracinus type, a taxon that may include several species. From ca. 9000 cal BP the inferred mean July temperature was lower (ca. 9 °C). Temperatures increased towards 8000 cal BP and pine (Pinus sylvestris) reached its upper limit near the lake. July temperature may have become a significant factor controlling long-term pH in the lake, starting shortly after 8000 cal BP. High pH values were associated with periods of warm summers and lower pH values occurred during periods of colder summers. Alkalinity processes within the lake and/or the catchment are possible factors controlling this relationship. A temperature decline at ca. 5400 cal BP separated two 10.6 °C temperature maxima around 6400 and 4500 cal BP. The 1.5 °C decline in July air temperatures from ca. 4400 cal BP was paralleled by a decrease of pH from 7.2 to 6.8. Following the temperature drop, first pine and then birch trees declined and disappeared from the catchment and organic accumulation in the lake increased. The increased organic accumulation rate had a positive effect on diatom production. At ca. 2700 cal BP the temperature reached a minimum (ca. 9.2 °C) and correspondingly a second pH minimum was reached. Temperature decreased again slightly at ca. 400 cal BP during the Little Ice Age, before increasing by about 0.5 °C towards the present. Percentage organic carbon as estimated by loss-on-ignition appears to be better correlated with chironomid-inferred July temperatures than organic accumulation rates, at least for the last 9000 years. Accumulation rates of organic sediments are more coupled with catchment-related processes, such as erosion and major changes in vegetation, than is percentage organic carbon.     

Periglaciale former på kyster opbygget af løse sedimenter—nogle iagttagelser fra Disko,Vestgrønland

Nielsen, Niels: Periglaciale former på kyster opbygget af løse sedimenter—nogle iagttagelser fra Disko, Vestgrønland. Geografisk Tidsskrift 82: 67–73, København, November 12, 1982.

The dynamics of ice-foot and sea ice and the resulting morphological effect on arctic coasts are described, focussing upon the ice as sediment-transporting factor and the thermokarst-like development of forms on the foreshore during the melt period.

SAMMENDRAG

Om vinteren islægges havet omkring arktiske kyster, hvilket betyder en midlertidig afbrydelse af bølgernes påvirkning af kysterne. Men på trods heraf er den littorale zone ikke morfodynamisk inaktiv i denne periode.

Observationer foretaget på Disko, Gr0nland, viser, at såvel isfoden som havisen umiddelbart foran isfoden kan have en betydelig effekt på kyster udformet i klassiske sedimenter.

Tidevandsforskellen omkring Disko er 2,9 m ved springtid, ogden karakteristiske isfodsdannelse er af typen »tidal platform ice-foot«.

lsfodsdannelse på sedimentkyster anses ofte som konserverende for kysten. lagttagelser har dog vist, at bølgeopkastede isblokke og isflager, lastet med sediment, forårsager en thermokarst-lignende formudvikling på stranden. I samme forbindelse er der observeret struktur- og teksturfænomener i såvel sand- som rullestenkysters sedimenter, som kan henf0res til isens påvirkning.     

Kandidater udgået fra Københavns Universitets Geografiske Institut 1966–71

Christensen, Leif: Faststående og omlejrede Saale-morånelersaflejringer. Et eksempel fra Szdding-området, Vestjylland. Geografisk Tidsskrift 82: 91–94. Copenhagen, Dec. 1, 1982.

In situ clayey till materials on the Skovbjerg Bakkea, western Jutland can be recognized by crop-marks revealing pseudomorphs of ice-wedge polygons in orthogonal, random orthogonal and hexagonal patterns. The tills inside these polygonal patterns have high shear-strength values as measured by vane tests. Remoulded fossil solifluction deposits of till origin reveal stripes and deformed polygonal patterns in the crops. High strength as measured by vane are encountered below fossil solifluction deposits 4 meters below ground.     

ODD VOLLAN: Ishavsfart. Selfangsten fra Suimmøre gjennem femti år

What is political geography?

Friedrich Ratzel is usually acknowledged as the father of political geography. His Politische Geographie was published in 1897. Reflections on the influence of geography on political events were, of course, made long before Ratzel's time. Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Ratzel's definition of political geography was:

Political geography studies and teaches the connection between spatial facts and political conditions, events and developments.     

Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder

Jakobsen, Bjarne Holm: Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder. Geografisk Tidsskrift 81: 17–32. København, Juni 1, 1981.

The result is presented of a detailed pedological survey of the geest at the margin of the Tønder Marsh-Area. Maps showing the parents sediments, the pedology and the drainage class have been constructed. Furthermore a soil capability map is shown using the land valuation principles of the Federal Republic of Germany.     

Oppføringen av Isfjord Radio,automatiske radiofyr og fyrbelysning på svalbard 1946

Isfjord Radio og Isfjord Fyr samt blinklanternene på Festningen og Vestpynten ble oppført av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser i 1933. (Se Anders K. Orvin. Isfjord Fyr og Radiostasjon. — Norsk Geografisk Tidsskrift, bind V, hefte 2, 1934.)

Isfjord Radio hadde eom oppgave å betjene skipsfarten på Svalbard. ved siden av at den sendte værmeldinger.

Under evakueringen av Svalbard i 1941 ble imidlertid både Isfjord Radio og Isfjord Fyr totalt ødelagt. Da krigen var slutt, ble arbeidet ved de norske kullgruver på Svalbard gjenopptatt allerede i 1945. Store Norske Spitsbergen Kulkompani gikk straks i gang med gjenoppbygging av de ødelagte gruvebyer og anlegg ved Adventfjorden i Isfjorden og Sveagruva innerst inne i Van Mijenfjorden i Bellsund, og Kings Bay Kull Comp. begynte arbeidet ved Ny-Alesund i Kongsfjorden.     

Om Misforholdet Mellem Nedbørhøidene Og Vannføringen I Elvene

En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.