Ekspedisjonen til Spitsbergen

Formålet med ekspedisjonen til Spitsbergen sommeren 1930 var en inngående undersøkelse av den mesozoiske lagrekke i Isfjordområdet. Denne undersøkelse, som av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser blev overdratt mig, var ønskelig for å kunne supplere de resultater, som var opnådd på de tidligere Spitsbergenekspedisjoner.

Vi reiste fra Harstad 2. juli med kulldamperen »Inger Elisabeth« og kom til Longyearbyen 5. juli. Opholdet på Spitsbergen varte til 26. august da man forlot Adventfjorden med en kulldamper.

Undersokelsene blev foretatt på ostkysten av Nordfjorden (Dicksonlandet) ved Sassenfjorden, Adventfjorden, Gronfjorden og i omradet mellem Festningen og Russekeila. Der blev arbeidet i den sakalte perm, i trias, jura og krittformasjonen.

Fra disse lag forela der allerede et ganske betydelig materiale, for storste delen innsamlet på Hoels ekspedisjoner og bearbeidet av mig. Meget nytt om stratigrafien og mesozoikums faunistiske forhold var derved fremskaffet, men like mange nye sporsmal blev reist, særlig angaende de forskjellige horizonters gjensidige beliggenhet og og deres plass i andre områders stratigrafiske system.     

Ekspedisjonen til Franz Josefs Land

Ekspedisjonen hadde til formål videnskapelige undersøkelser på Frans Josefs Land og i tilliggende strøk, samtidig som fartøiet skulde drive almindelig fangst under opholdet der. Som ekspedisjonsfartøi blev leid selfangeren M/S Bratvaag av Ålesund, skipper Peder Eliassen. Ekspedisjonens leder og geolog var forfatteren, som zoolog deltok cand. real. Adolf Sørensen og som botaniker Olaf Hanssen. Foruten skipperen utgjorde besetningen 13 mann, og vi var således i alt 17 mann. Bratvaag har en bruttodrektighet av 96 tonn og er forsynt med en 120 HK Bolindermotor som gir det en fart av 7—8 knop. Trådløs telegraf hadde vi ikke, bare en almindelig lampemottager.

Vi forlot Ålesund 26. juli og kom til Tromsø den 30. Samme kveld seilte vi videre og var neste morgen på vestsiden av Sørøya hvis bratte styrtninger mot sjoen og plataaktige overflate minner adskillig om den sydlige del av Bjornoya. Den 1. august hadde vi havblikk, om eftermiddagen en svak bris og så stille igjen.     

Bidrag til Norges karthistorie

Mitt bidrag til Norges karthistorie III, offentiliggjort I 1943 I dette tidsskrifts bind IX, s. 79—103, som en minnetale til 250-åsdagen for Melchior Ramus' død 25/2 1693, ble åpnet med et sitat av en uttalelse om ham av hans samtidige navnebror. Den lærde prost I Meldalen, Melchior Augustinussøn, at han «Var hel unique¹ og en kostelig lærd Mand I alle Faculteter». Or i en annen forbindelse uttalte ha nom Melchior Ramus: «Han var en mann av mer sjelden lærdom og begavelse, idet han ikke befattet sig med det sedvanlige, men det ualminnelige og særegne. Han var en god astronom, enda bedre geometriker og best som telog».     

Storyline-metoden,geografi og klassekameratene til 'Lille Marius'

During the last few years storyline as a teaching method has created considerable interest in many Norwegian primary schools. In storyline the teacher supplies some key concepts and the framework, and the pupils make the storyline. In this article I use a passage from Alexander Kielland's novel Gift to show how storyline can be a useful approach in geography teaching.     

Beretning om en ekspedisjon til Spitsbergen i 1925

Different approaches to outdoor recreation research influence how recreational values are articulated. The article presents a theoretical comparison between two recreation research traditions that have been influential in both Norwegian outdoor recreation research and American wilderness research and management. The authors compare how both research traditions fit two predefined valuation models, with one model oriented towards economists’ perception of values and the other oriented towards humanistic philosophy. They contend that the two research traditions are connected in their conceptual construct of values. Studies labelled ‘motivational recreation research’ fit with an economic-oriented value model, whereas ‘place-oriented recreation research’ puts greater emphasis on non-utilitarian values compatible with a constitutive value model. Consideration of the kind of values that a given research tradition promotes is very important for research outputs and management practice.     

Dr. Charles Rabots Gave til Det Norske Geografiske Selskab

Redaksjonen av Cappelens Store Verdensatlas (Oslo 1951) strakte seg over et tidsrum av fem år. Antallet av navn i registret nærmer seg 200 000. Det er naturligvis utenkelig at det ikke, med en slik mengde, innsniker seg feil ved behandlingen av enkelte navn eller andre kartdetaljer. En slik feiltagelse har nå.noen år etter utgivelsen, fort til nærmere undersokelser. Det gjelder navnet på Paracel-øyene, noen korallrev i Sør-China-havet.

I Cappelens Store Verdensatlas fremtrer disse med navnet Paracelsusøyene. Da vedkommende blad skulle redigeres, henholdt jeg meg til en presumptivt bra kilde som jeg nettopp hadde hatt for hånden, nemlig det velkjente tyske kartfirma Justus Perthes' veggkart Hinterindien und Insulinde, ved Dr. Hermann Haack (Gotha),- i målestokk 1:3 mill., og hvor navnet har formen »Paracelsus-Inseln u. Riffe«.     

Vinterisgangene. Bemerkning til dr. Holmsens artikkel nr. 2

At kommisjonen til undersøkelse av isgangene i Glomma er kommet til å legge særlig (»ensidig«) vekt på de fysiske forhold og tilsynelatende oversett de geologiske spørsmål, skyldes ingen forhåndsinnstilling, og heller ikke at man ikke har tatt spørsmålet med under droftelsene, men det skyldes fremfor alt iakttagelsene i marken av isdammene og bunnisen og dernest en nøiere analyse av de fysiske faktorer, som viste at disse måtte være de dominerende. Om isdammenes beliggenhet, som Dr. Holmsen spør om, er det efter min erfaring det å si, at på de strøk hvor fallet er tilstrekkelig til at islegningen bevirker damdannelse, viser det sig at enkelte steder byr særlige betingelser, således begynnelsen av et sterkere stryk (f. eks. ved Barkaldfossen), men for øvrig veksler beliggenheten av isdammene sterkt ofte også i en og samme vinter. Jeg anser derfor strømningsforholdene for å være den primært virkende faktor ved damdannelsen, men disse strømningsforhold endres ved dannelsen av bunnis og begynnende isdammer, så den oprindelige elvebunns topografi bare får innledende betydning.     

Geografi i videregående skole i Fagfornyelsen: Forslag til et rammeverk for feltarbeid som fremmer dybdelæring

ABSTRAKT

Feltarbeid har en lang tradisjon i geografiundervisningen, men er fremdeles utfordrende å gjennomføre i skolefaget geografi. Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kompetansemål i den nye læreplanen i geografi for videregående skole, utviklet gjennom Fagfornyelsen 2020. I kompetansemålet heter det at elevene skal kunne «gjennomføre eit feltarbeid for å undersøkje og presentere geografiske forhold». Dybdelæring er et viktig begrep i Fagfornyelsen, som blant annet innebærer å utvikle forståelse av begreper og sammenhenger i faget. Dette er ambisiøst for elever som får undervisning i geografi to timer per uke i ett år i videregående skole. I artikkelen undersøkes elementer som kan være viktige å ta hensyn til i undervisning av det overnevnte kompetansemålet. Gjennom drøfting av teori og empiriske eksempler identifiseres elementer som kan fremme dybdelæring: gi et oppdrag om å løse en arealsak og åpne for at elevene kan trekke inn egne etno-geografiske erfaringer, forbered elevene på feltarbeidet gjennom å øve på ferdigheter, gjennomfør feltarbeidet i nærmiljøet, diskuter data i lys av teori og etno-geografiske erfaringer, og reflekter over egne beslutninger i arealsaken. Disse elementene kan til sammen fungere som et rammeverk for lærere og forskere som skal designe feltarbeid i geografiundervisning som fremmer dybdelæring.