Våre Breers Tilbakegang

For Svartisen har jeg sokt å foreta en liknende beregning av bremassens minking, som den jeg har foretatt for Jostedalsbreen (Norsk Geografisk Tidsskrift, Bd.VIII, H. 8, 1941, side 273 ff.). Jeg har herunder brukt vannforingsmålinger i Fykanåen i Glomfjord, som har tillop f ra et ganske betydelig omráde, 90 km², av Svartisen og til sammenlikning målinger i Rosåen, som ligger sonnafor og i Sundsfjordelven nordafor.     

Den Norske Strandflate Med Særlig henblikk På dens Utvikling i Kystområdene På Møre

Et markert trekk ved den norske vest- og nordvestkyst er den småknudrete flate av lavt bergland som ligger som et forland utenfor de høye kystfjell. Den ligger delvis over, delvis under havflaten, og representeres av et mylder av øyer, skjær og grunne havpartier. Til dels danner den en brem av lavt land rundt høyereliggende øyer og halvøyer. Grensen mot det høyereliggende land er i almindelighet meget skarp, og markert ved en bratt skråning som fører fra flatens innerkant og opp til høyder som kan ligge på flere hundre meter.     

Skrivemåten av navn på våre karter

De gjeldende regler for navns skrivemåte på Norges geografiske Opmålings karter går i sine hovedtrekk ut på å fastslå at den stedlige uttale skal legges til grunn for bokstaveringen. Til dette hovedprinsipp er føiet en del tilleggsbestemmelser som gir rum for avvikelse fra hovedregelen i visse tilfeller. Hvori disse bestemmelser består, deres hensikt og anvendelse, skal nærmere omtales senere.     

Skagerakmorenen på Jæren

Jæren er efter norske forhold et ualmindelig bredt og lavt forland, eller randområde. Det ligger i navnet; Jaðar, eller Jare, betyr rand. Jæren danner Norges sydvestkyst mellom Egersund og Stavanger, eller egentlig mellom Ogna, nord for Egersund, og Hafrsfjord, og omfatter bortimot 1000 km². Halvparten av dette er lavt sletteland med høyder under 100 m. Dette er L?gjæren eller Flatjæren. Mot øst, særlig i den sydlige del, har landskapet en høyere avdeling, såa å si en annen-etasje, med høyder på 150 til godt og vel 250 m. Øst herfor igjen støter Jæren mot Dalanes fjelland med vanlig sydnorsk relieff. Mot vest er Jæren skilt fra Nordsjøens grunnhav eller bankeområder av Den norske rennes nordvestlige, oppgrunnende del.     

Håv og håvdrætte. Litt om lågåsildfisket i Lågen

Lågåsilda, Coregonus albula, er en liten sikart som tilhører laksefiskenes familie. Den har tydelig underbitt og skiller seg derved fra siken. I Mjøsa hvor den blir gjennomsnittlig 17–21 cm lang, varierer ryggfargen fra lys grønn til mørkegronn og blågrønn, mens buken alltid er gråkvit og sølvglinsende.     

Håndværk og mindre industri i centrale byområder

Andersen, Hans T. & Engelstoft, Sten: Håndværk og mindre industri i centrale byområder. Geografisk Tidsskrift 83, 35–42, May 1, 1983.

The paper attempts to elucidate problems related to small manufacturing industries in central urban areas. The last 10 years' development within this type of industry in two medium-sized Danish towns is demonstrated, and their general conditions are analysed.     

Jordbruket På Sunnmøre Under Industrireisingen

Et iøynefallende trekk ved den industrien som er reist på. Sunnmøre i løpet av de siste 20—30 år, er at den har fått det meste av sin arbeidskraft fra jordbruket, og at en stor del av bedriftene, særlig småbedriftene, er satt i gang av bønder og bondesønner. Den nye industrien er vokst fram utc i hygiene. Landsungdommen har derfor i liten grad flyttet til Ålesund eller andre byer; utflyttingen fra gardene har vesentlig skjedd til bygdesentrene. En stor del av jordbruksbefolkningen har ogsa deltatt i industrireisingen uten å flytte fra gardene, idet mange småbrukere og bondesønner kombinerer fabrikkarbeid og jordbruk, mens andre driver selvstendig småindustri heime på gardene.

For jordbruket har denne industrireisingen skapt store forandringer:

1) I mange bygder er det blitt vanlig a drive industriarbeid i kombinasjon med jordbruk.

2) De nye industristedene betyr nye lokale markeder for jordbruket, men de betyr ogsa at jordbruket mister folk.

3) Jordbruket har fatt tekniske impulser fra industrien.     

Utvandringen Fra Norges Bygder I Vårt Hundreår

Ingrid Semmingsens verk »Veien mot vest« er en moderne og vel underbygget avhandling om utvandringen fra Norge. Annen del som kom i 1950, behandler tida 1865—1915.¹ Enhver norsk historiker som behandler dette tidsrommet, vil komme bort i problemer som står i forbindelse med utvandringen.

Ingrid Semmingsen søker å, belyse utvandringsproblemet fra alle sider. Bl. a. gir hun en klar framstilling av hvordan utvandrerstrommen varierte med konjunkturene i Norge og Amerika. Også det sosiale miljø på begge sider blir belyst. En kan lajre meget av kulturgeografisk interesse ved a studere hennes verk.

Likevel er avhandlingen i forste rekke et historisk verk. De kulturgeografiske forhold tas med som et nodvendig ledd for a forklare den historiske utvikling.

Det fins uhyre mengder av spredte opplysninger som lokalhistorikere og bygdegeografer kan utnytte når de skildrer utvandringen og dens betydning for et begrenset område i Norge. For landet som helhet er det nodvendig å, søke til »Veien mot vest« og til offisiell statistikk og utredninger.     

Den norske bosetningen på Færøyene

Færøyene består av 18 større og mindre øyer som ligger samlet ute i Atlanterhavet på høide mellem Sognefjorden og Stadt. Det er omtrent 12 mil fra Akraberg fyr på Sudrøy til Settorva fyr på Vidøy i nord. Den største øya Straumøy er ca. 5 mil lang.

Her bor idag ca. 24 000 mennesker. Det har neppe vært stort færre folk her i middelalderen. Det er en ting vi lett glemmer ved vurderingen av de gamle norske bygdene fra Hebriderne, Orknøyene, Shetland, Færøyene og til Island, at forholdet mellem dette Vesthavsområdets befolkning og folketallet i Norge var et ganske annet enn idag. Både i folketall og makt spillet Vesthavsøyene en betydelig større rolle i gammel tid enn nu.     

Omrissene av næringslivet i Norge på geografisk bakgrunn

Norges middelhøide, altså om vi gjorde et plan av dette krapbølgende stenhav, er omtrent 500 meter (hele Europas 300 m, hele landjordens 7—800 m), og bare 1/8 ligger under 150 meters høidelinjen. Et 500 meter høit plan vilde skjære midt imellem Frognersæteren og Tryvannshøiden ved Oslo, og selv i det sydlige av landet modnes ikke korn og finnes ikke helårsboliger stort høiere op. Den klimatiske innflytelse dette lands høideforhold øver, serlig fordi det jo ligger så langt nord, gjør sig da også følelig gjeldende overfor vort jordbruk. Optimistiske agronomer forteller oss at vårt akerareal kan fordobles, og at Norge skal kunne brødfø sig en vakker dag. Vi vil så gjerne tro dem! For nærværende utgjør imidlertid hele vårt kornakerareal tilsammenlagt ikke større flate enn landets minste fylke eller landets største ø! Det danske hedeselskap har i sin 60-årige virksomhet øket Danmarks kulturareal med en større flate enn hele vårt akerareal, nemlig med et areal av størrelse som Fyn. — Fyn og det litt mindre Gotland er omtrent 3000 km², vort kornareal som efter en forbigående økning under krigen er skrumpet sterkt inn, er nu neppe 2000 km², altså omtrent som Vestfold eller Hinnøy.     

Staurene ved Ofjordnæringen på Sørøya. Et eldgammelt strandnivå i Vest-Finnmark

I en rekke avhandlinger og foredrag har jeg siden 1933 hevdet den oppfatning at den siste istid ikke var total i Finnmark slik som tidligere antatt, men at der fantes isfritt land langs kysten hvor dyr og planter klarte å berge livet. Disse refugier har jeg forsøkt å lokalisere både ved hjelp av botaniske og geologiske indikasjoner. De viktigste må antas aå ha ligget på øyene og halvøyene i Vest-Finnmark; men også på Magerøya og Varangerhalvøya peker indikasjonene bestemt i retning av partielt isfritt land (jfr. Holtedahl 1929).     

Nogle midtsjællandske kanalplaner fra begyndelsen af det 19. århundrede

Jacobsen, N. H., 1973: Nogle midtsjællandske kanalplaner fra begyndelsen af det 19. århundrede. Geografisk Tidsskrift 72, s. 33–44. København, September 30, 1973.

Based on archives studies, canal-projects on Sjælland are described. The plans were submitted a. 1800 in order to facilitate military transports and improve the supplies of food and fuel to Copenhagen.     

Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder

Jakobsen, Bjarne Holm: Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder. Geografisk Tidsskrift 81: 17–32. København, Juni 1, 1981.

The result is presented of a detailed pedological survey of the geest at the margin of the Tønder Marsh-Area. Maps showing the parents sediments, the pedology and the drainage class have been constructed. Furthermore a soil capability map is shown using the land valuation principles of the Federal Republic of Germany.     

De senkvartære strandlinje-forskyvningene i Oslotrakten belyst ved pollenanalytiske undersøkelser

I traktene omkring Oslofjorden mangler vi for det meste tydelige merker i fjell og løsavleiringer etter tidligere strandlinjer. Derfor er studiet av de senkvartære nivåforandringene for en alt overveiende del blitt basert på undersøkelser over de mange subfossile, marine skjell-bankene som finnes i dette området, i høyder helt opp til over 200 m over nåværende havnivå. Egentlig var det zoologen Mikael Sars som la grunnlaget for disse undersøkelsene. Hans grunnleggende arbeider over molluskenes livsbetingelser, som kom ut i 1860-årene, løsnet nærmest et skred av undersøkelser over de subfossile skjellbankene og deres vitnesbyrd om senkvartære nivå- og klimavekslinger. Her i landet var det særlig W. C. Brøgger og Øyen som tok opp disse undersøkelsene. Forutsatt at man hadde tilstrekkelig kjennskap til det dypet de forskjellige molluskene lever på og den vanntemperaturen de foretrekker, så mente man nemlig å kunne trekke ganske vidtgående slutninger om havstanden og temperaturforholdene på den tiden de forskjellige subfossile skjellbankene ble avsatt.     

ODD VOLLAN: Ishavsfart. Selfangsten fra Suimmøre gjennem femti år

What is political geography?

Friedrich Ratzel is usually acknowledged as the father of political geography. His Politische Geographie was published in 1897. Reflections on the influence of geography on political events were, of course, made long before Ratzel's time. Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Herodot tells how the Persians wanted Cyrus to take them to a more fertile land, suitable for a Herrenvolk. The king declined, arguing that such a step might change them into a weak and decadent people. Similar ideas have often been expressed and are not unknown in our own time.

Ratzel's definition of political geography was:

Political geography studies and teaches the connection between spatial facts and political conditions, events and developments.     

Några iakttagelser från palsområden.

Skandina Vien anses ej innehålla några större sammanhängande omröden av ständigt frusen mark. Den södra begränsningen av samman-hängande tundra lämnar den eurasiatiska kontinenten innan gränsen når Skandinavien och blir först åter registrerad på andra sidan Norska havet vid den östgrönländska kusten (enligt Black 1954). Begränsade områden av ständigt frusen mark uppträder emellertid i nordligaste Skandinavien.     

Polaråret

Den 1. august 1932 begynner et for meteorologien, den jordmagnetiske forskning og nordlysforskningen meget viktig år, det internasjonale polarår. Fra 1. august 1932 til 31. august 1933 skal der drives en intensiv geofysisk utforskning av polaregnene, dels ved utvidet virksomhet på de allerede eksisterende stasjoner og dels ved hjelpav spesielt utsendte ekspedisjoner. Men arbeidet skal ikke innskrenke sig til polargebetene alene — over hele verden vil der bli utfort observasjoner i en målestokk som aldri for.     

De fredede planter i Junkerdalsuren,på Solvågtind og Båtfjell

Ved kgl. res. av 8de mars 1928 er i henhold til lov om naturfredning av 25de juli 1910 § 1 fredet mot innsamling og ødeleggelse en rekke sjeldne planter innen et ca. 60 km² stort område i Saltdalen i Nordland fylke. Dette område omfatter de i botanisk henseende så interessante steder Båtfjell og Solvågtind med Junkerdalsuren.