The Norwegian Nature Index

Det er for mig en stor glede å kunne belyse, så vidt det lar sig gjøre i et enkelt foredrag, det problem og det arbeide som optok Fridtjof Nansens tid og tanker i så hoi grad i de siste ni-ti år av hans levetid, og det er særlig tilfredsstillende å kunne gjøre det i denne forening, som stod ham så næer.

Det er ikke nødvendig her å minne om Nansens liv og bedrifter i store trekk engang. Men det kan allikevel være grunn til å nevne at det var Nansens viljekraft og administrative geni det skyldes at 427 tusen krigsfanger tilhørende 26 forskjellige nasjonaliteter, som levet i ynkelige kår i Russland og Sibir siden krigens dager, blev reddet. Et slags almindelig mismod hadde ført til at de fleste likefrem hadde opgitt håbet om å kunne fore dem tilbake til sine respektive fedreland. Men Nansen betenkte sig ikke et øieblikk     

Fra Valle i Setesdal Og Skinnveien Valle—Stavanger

Få bygder i Norge har ligget så avsondret fra omverdenen og så undagjemt som de øvre bygder i Setesdal. Ingen land- eller vannvei førte ut av bygden til nogen kant og ingen førte inn dit heller. Lange, værhårde og uveisomme fjellstrekninger (heier) strekker sig milevis i øst, nord og vest. Mot syd skjærer den mektige Otterå (Otra) sig nedover den trange, skogkledde dal til de store sjøer ved Bygland. Ad denne kant var der heller ingen fremkomstlinje. Man måtte over »Hågeheia« (den høie hei), om man vilde ut av bygden enten til kystdistriktene i Rogaland i vest eller øst- og sydøstover til Telemark og Agders bygder og handelsplasser.     

Fjell i Norge over 2000 m o. h. Norwegian Mountians over 2000 Metres High. Altitudes,Locations, and First Ascents

Efter planmessig å ha undersokt gjennem mer end 40 år en lang rekke topper i Norges centrale strøk bestemte jeg mig høsten 1947 til å utarbeide en oversikt over landets høieste fjell.

To spørsmål påtvang sig straks: 1) Hvor bør grensen trekkes mellem selvstendige fjell og slike som bare danner forhøininger på rygger eller på plataer? 2) Hvilke holdepunkter har man for objektivt å kunne bestemme denne grense?

Avgjorende blir i første rekke et fjells høide over dets basis (den relative hoide); dernest f jellsidenes helningsvinkler. Hvilken minimumshoide og hvilken bratthetsgrad som bor kreves må tilsist bero på vilkårlig valg. Stort sett bygger jeg mine vurderinger på det principp at et fjell for å kunne stå som selvstendig bør ha en høide efter vertikallinjen av minst 50 m på dets laveste side, regnet fra sidens basis til toppen.     

Roald Amundsen som geografisk opdager

Da Roald Amundsen for å redde andre fant heltedøden denne sommer og endte sitt dådrike livslop deroppe i ishavet, vendte han altså for siste gang tilbake til det virkefelt som hans hu alltid hadde stått til og som han hadde ofret mere enn de siste tredve år av sitt liv. I over en menneskealder hadde nemlig all hans tanke kretset om, alt hans arbeide vært innstillet på denne ene hovedopgave å løse de store geografiske gåder som ennu var uløste i Arktis og Antarktis.     

Uvdølenes skreppehandel og driftetrafikk

Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.¹. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug². Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.     

Fra »Norvegia« - Ekspedisjonene Noen Meteorologiske Og Oceanografiske Resultater

Inndelingen av verdens hav er en opgave som i tidens løp har bragt megen diskusjon og uenighet. Som grunnlag for opdelingen har vært benyttet de forskjelligste anskuelser. Man har sett på beliggen- heten, efter geografisk lengde og bredde eller i forhold til de om-givende landmasser. Man har regnet efter størrelsen, formen eller strømforholdene, eller efter vannmassenes temperatur, saltholdighet o.a. Og man har forsøkt å rette sig efter den sannsynlige måte hvorpå havene er opstått. Ved å sammenholde de resultater som opnås på alle disse forskjellige måter, har man så søkt å finne frem til en naturlig inndeling; den nu mest anvendte nevner kun tre verdenshav: Stillehavet, Atlanterhavet og Det Indiske Hav. Nordishavet betraktes da som et intrakontinentalt middelhav, mens Sydishavet simpelthen ophører som selvstendig hav, idet det fordeles mellem de tre verdens hav, der således kommer til å strekke sig sydover like til Sydpollandet.     

Hovedfagsarbeider I Geografi 1929–1951

I årenes løp er det blitt utført ganske omfattende undersøkelser av kandidater til hovedfagsproven i geografi både ved matematisknaturvitenskapelig og ved språklig-historisk embetseksamen, og det vil kanskje være til nytte å få trykt en liste over hovedfagsarbeidenes titler.

Landjordcns fysiske geografi.

Til matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen eller »lektoreksamen« kreves forst eksamen i 3 »bifag«. Videre må man utvide et av disse til »hovedfag«. Dette bestar for det forste i at man skal gjennomfore et selvvalgt vitenskapelig arbeid, og legge fram resultatene i en avhandling; dernest at man ved en muntlig prøve skal vise at man behersker den gren av faget som avhandlingen horer hjemme i.

Den fysiske geografi kan deles i en rekke grener som behandler luften, vannet og den faste jord. Kandidater som har spesialisert seg i meteorologi, oceanografi eller limnologi har ved Oslo Universitet ogsa. fått sin embetseksamen med »geografi« som hovedfag.     

Om Land-Isens Bortsmeltning Fra Strøkene Ved Trondhjemsfjorden

Geologisk sett er øen Curaçao av meget ung alder. Først lenge efter at de store kontinentmasser var opstått dukket Curaçao op over havets overflate, muligens først så sent som i kvartærtiden.

Aldri synes oen å ha vært forbundet med andre øer og heller ikke med det sydamerikanske fastland, til tross for at dette ikke er lenger vekk enn at det på klare dager kan sees med blotte øie.

Tallrike korallrev ornkranset den lille ø, men hist og her hvor ferskvann med sitt slam strommet i havet fra øens høidedrag og hindret korallenes vekst blev det brudd i korallkransen, og havet trengte gjennem og leiret sig omkring oen som laguner og innsjøer, ofte med kriker og kroker av den underligste form.     

Henrik Mohn Og Oseanografien

Det synes mig at Henrik Mohn ikke får den anerkjennelse han burde ha, i moderne avhandlinger og lærebøker i oseanografi. Han liar i virkeligheten grunnlagt den dynamiske oseanografi; han har forklart sammenhengen mellem tetthetsfordelingen, havstrømmene og jordrotasjonen, efter de samme prinsipper som fremdeles legges til grunn for beregningene. Han har ogsåa vært opmerksom på forskjellige konsekvenser, som er blitt opdaget igjen i vare dager, og ansett som meget viktige fremskritt.

Når allikevel Mohn's innsats er så lite kjent, har det naturligvis sin grunn. Det er ikke lett for den første pioner å flnne den klareste og mest overbevisende form for fremstilling med en gang. Men en storre vanskelighet var det, at selve grunnlaget for teonene, observasjonsmaterialet, var så mangelfult at noen av de mest fundamentale fakta blev borte. Hadde bestemmelsene av sjovannets tetthet været bedre, så hadde Mohn uten tvil kunnet gjøre sin fremstilling både lettere og klarere, han hadde     

Jernverket og Helgeland

Det er ikke hensikten med denne artikkel å diskutere berettigelsen av å reise et norsk jernverk, heller ikke å diskutere Mo i Rana mot andre alternativer som sete for verket. Hensikten er å peke på noen av de konsekvenser Jernverket vil få for den landsdel det reises i.

Stedet Mo i Rana er ladested fra 1923, men det er et gammelt handelssted, oppstått som så. mange slike handelssteder som har utviklet seg til byer, der hvor en ferdselsveg har stott på en forhindring. Den gamle vegen fra Umeås dalfore over Umbukta mot kysten stanset inne i bunnen av Ranaf jorden. Fra langt tilbake i tida dro svenske handelsfolk og samer på vinterføre ned til fjorden for å selge jernvarer,kjøtt, skinn og vilt mot tørrfisk og salt.     

Vestnoesk Samferdsel

Det er i Norge en utålmodig erkjennelse av at vi ligger efter når det gjelder å knytte bygd til bygd og bygd til by. Der pekes på naturgitte årsaker, vi har en spredt befolkning og store avstander. Men dette gjelder jo ikke det hele land, for eksempel arter forholdene sig høist ulike på begge sider av Langfjellene.

Vi skal her i første omgang forsøke et statusopgjør mellem øst og vest i kommunikasjonsmessig henseende, og vesentlig peke på ting som ikke i større mon kan diskuteres. De fakta og geografiske forhold som gjør sig gjeldende, er interessante nok.

Samferdselen til byene spiller en hovedrolle, og isokron-kartene (fig. 1) er da et tjenlig middel i opgjøret. Isokroner er linjer som forbinder punkter som i reisetid ligger like langt vekk fra et bestemt utgangspunkt.

På kartet er isokronene tegnet med to timers mellemrum for de hurtigste forbindelser fra Oslo, Bergen og Stavanger. Det er Rutebok for Norge som ligger til grunn, og skyssmuligheter er ikke tatt med.     

Trekk Av Afrikas Eldre Kolonisasjonshistorie

Det var naturlig, at Afrika blev den av de andre verdensdeler, hvor famlende forsok på europeisk kolonisasjon i mer moderne forstand forst blev foretatt. Det var geografisk betinget av Afrikas umiddelbare nærhet, av dets beliggenhet som Europas nærmeste nabo mot syd. Det var det samme geografiske forhold som også i oldtiden hadde medfort den nordafrikanske rannsones politiske tilknytning til det romerske verdensrike, det som jo i virkeligheten har vært verdens storste rannstat, idet det tilslutt omfattet alle den gamle verdens rannland rundt Middelhavet, både i Europa, Asia og Afrika. Vi har sidestykker til dette politisk-geografiske forhold i de mindre, nordeuropeiske rannstater i Middelalderen, det norske Nordhavsvelde, det svenske Østersjøvelde og det danske Nordsjovelde.

Det var selvfolgelig følkene på Pyreneerhalvoen, portugiserne og spanierne, som gjorde de forste forsok på å stifte erobringskolonier i Atlaslandene. Og foruten erobringslyst og ekspansjonstrang som de drivende krefter i kolonisasjonen kom her ennu et nasjonalt og et religiøst moment med, motsetningen mellem maurerne og Pyreneerfolkene efter ca.     

En oversikt over skoggrenseündersøkelser i Norge

Det er ikke så lett å danne seg et fullstendig bilde av hva som er utført av vitenskapelig forskning om grunnvann i landet vårt. Sa svært meget er det nok ikke. I de siste år er det imidlertid kommet mere fart og omfang over forskningen, av den enkle grunn at grunnvannet har vist seg å ha ikke liten økonomisk betydning, og man derved har fått det nødvendige incitament til å intensivere forskningen.     

Bidrag til Norges Karthistorie. IV Olaus Magnus,et 400-års minne.

Olaus Magnus — et 400 års minne, så lyder titelen på det korte foredrag jeg har fått adgang til å. holde her i dag på. akademiets siste møte i inneværende kalenderår. Den 2. august i år var det nemlig 400 år siden denne merkelige, interessante og sympatiske personlighet døde i Rom. som Sveriges siste katolske erkebiskop etter 33 års land-flyktighet uten å ha fått tiltre den erkebiskopstolen i Uppsala, som pave Paulus III hadde utnevnt ham til etter hans to år eldre brors Johannes Magnus' død i 1544.     

Våre Arktiske Værstasjoner

Det var en svær storm som herjet i Det Sorte Hav i 1854 som gav støtet til oprettelse av de meteorologiske institutter. Stormen overrasket den franske og den engelske flåte ved Krims kyst og medførte bl. a. tapet av krigsskibet »Henri IV«. En til to dager tidligere hadde stormen herjet i Vesteuropa og dens gang kunde forfølges like til Sortehavet. Det franske krigsministerium kom da på den tanke at det hadde været mulig å underrette flåten om at stormen nærmet sig og således hindret ulykken. Den bekjente franske astronom Le Verrier fikk i opdrag å undersøke saken og efter hans forslag blev så i 1855 den første værvarsling oprettet.     

Til overveielse om vårt geografiske fagsprog

Mon ikke Norsk Geografisk Tidsskrift turde være det rette sted til å bære frem en lignende appel om å bruke norske faguttrykk som den jeg i den siste tid har truffet på i et par av våre dagblad, idet løsenet i dette tidsskrift selvfølgelig må bli: Norske geografiske fagord! Undertegnede har festet sig ved de nevnte avisinnlegg og tillater sig å bringe saken på bane her med betoning av dens geografiske side; under et fra lengre tid tilbake påbegynt arbeide med å anlegge en samling av norsksproglige geografiske faguttrykk, likesom under mine studier i det heletatt, har jeg nemlig fått sterkere og sterkere inntrykk av at geografien trenger et rikere forråd av faguttrykk (termini technici) for å kunne fylle behovet, når denne videnskap skal gjøre naturens nyanser klare og tydelige i ord som dekker gjenstand eller begrep, og at vi ikke minst trenger norske ord, men at riktignok også vårt sprog, særlig dialektene, byr meget materiale som imidlertid må graves frem og lages til. Både fag, forsker, skribent og almenhet har vinning ved at slikt fremskaffes. Den moderne geografi, ikke minst dens morfologi, legger ikke lite arbeide, kanskje mere enn mange av de andre videnskaper, såvel i å klassifisere som i å finne rammende uttrykk både for gamle og for nye begrepsklasser.     

Om Misforholdet Mellem Nedbørhøidene Og Vannføringen I Elvene

En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.     

Nogen Folketellingsresultater

I årene 1930 og 1931 har der været folketellinger i de fleste land. Uaktet tidspunktet har været noget forskjellig, gir tellingene allikevel nogenlunde kommensurable resultater, da de fleste har funnet sted i slutten av 1930 eller i begynnelsen av 1931. Tellingene gir oss den omtrentlige status av jordens befolkning ved årsskiftet 1930—31. I det følgende skal jeg søke å holde tidsskriftets lesere a jour med de viktigste resultater. Hvor intet annet er sagt, er tallene tatt fra de offisielle publikasjoner, utgitt av de forskjellige lands statistiske byråer. Bare få land har ennu rukket å få utgitt oversikter over resultatene, men efter hvert som de kommer, vil de bli referert. Tallene i det efterfølgende er ganske lett avrundet.     

Jæren,et stykke av fremtidens norge

Den brem av lavt land langs fastlandet og rundt do større øer, som vi kaller strandflaten, og som vi tror brenningen har laget, blir bred og vid når bølgene arbeider mot bløtt berg som på Jæren. Men ved Bru i Ogna, hvor silurberget møter de hårde labradorbergarter, forsvinner strandflaten og her slutter også Jæren. Ved gården Sæland er Jæren 20 km bred; et par km lenger nord skrumper bredden inn til 14 km.

Min kartskisse (1) viser at grunnfjellet ostenfor reiser sig i bratte berg hvor Jæren slutter. Ved foten av dem ligger Gansfjorden og en rekke vann. En svensk geograf, professor Ahlmann¹, mener her er en forkastningslinje, og han opgir den gamle teori om strandflaten. Jeg har stykkevis tegnet 120 m kurven, som i syd markerer losmassene pa Hog-Jaren.

På denne hylle i det faste berg har isbreene likesom på Lista lagt igjen enorme losmasser. Ved boring efter kull pa garden Grodeland motte man det faste berg forst på 124 m's dybde.     

Moskusoksen i Øst-Grønland

Øst-Grønland er kjent for sin vildtrikdom fremfor alle andre områder i Arktis. Der er den økonomisk viktige rev, hvitrev og blårev. Dens mengde veksler fra år til år, antagelig efter foden, efter gode lemen-år folger gjerne gode rev-år. Der er rype og hare, på sine steder i betydelig mengde. De har ennu ikke rukket å få den rette forståelse av mennesket, den farligste av alle fiender, og er derfor lite sky. Ute i isen traver bjørnen om, den gjor også lange turer innover land, især i bærtiden. Den hvite polarulven var kanskje tallrikere for nogen tid siden, da der var store flokker av rein. Nu er reinen helt forsvunnet. Man mener at den er utryddet av ulven, og ulven har fått Ion som forskylt, den har ikke lenger så lett for å få noget å spise.

Men det merkeligste av alle dyrene i Øst-Gronland er allikevel moskusoksen, Ovibos moschatus, som zoologene kaller den.