Jettegryter i blokker og i kohesive jordarter

Jettegryter defineres vanligvis som gryte- eller sylinderformede hull uterodert i berg av rennende vann ved hjelp av minerogent slipemateriale. Det skilles ofte mellom tre hovedgrupper av jettegryter efter det miljø de er dannet under: 1) fluviale, 2) glacifluviale og 3) marine. Da det nu viser seg at jettegryter ikke bare dannes i berg, men også i blokker og i andre typer løsavsetninger, synes det rimelig å utvide definisjonen på jettegryter slik at den innbefatter hulformer dannet på. samme måte i løsavsetninger også. Dette synes desto rimeligere siden dannelsesmåten uten tvil må sies å være det viktigste, ikke det materiale grytene er dannet i. Dette er også i overensstemmelse med vanlig praksis, da de for-fattere som har behandlet slike dannelser uten videre skriver om jettegryter også i blokker og — i sjeldnere tilfelle — i andre typer løsavsetninger.     

Tofteholmen i Hurum

Tofteholmen er en liten av fast fjell og litt strandavleiringer dannet skogkledd holme i Oslofjorden, utenfor Hurumlandet og nær dampskibsleden. Den ligger i Hurum herred.     

Isforholdene i Nordishavet i 1881 og 1882 Med en innledning

Tollkasserer Karl Pettersen på Tromsø (født 1826, død 1890) viet sitt liv til utforskning av Nord-Norges fjellbygning. Men ved siden av sine geologiske studier fikk han også tid til å interessere sig sterkt for den geografiske utforskning av det europeiske polhav med dets øer og øgrupper. Tromsø var et gunstig bosted for en mann med slike interesser. Hvert år gikk der ut fra denne by en hel flåte av selfangere, som ved hjemkomsten medførte verdifulle oplysninger om de arktiske egne. Pettersen besøkte ishavsskipperne når de kom hjem fra sine tokter, og fikk anledning til å gjennemgå deres journaler, likesom han også innhentet muntlige oplysninger hos dem. Resultatene av disse studier har han nedlagt i en rekke avhandlinger, vesentlig i utenlandske tidsskrifter.     

Klimaet i Oslo

Den 1. april 1837 begynte Det Astrononomiske Observatorium å utføre regelmessige iakttagelser av luftens trykk, temperatur, vind og skydekke, og hertil kom senere måling av nedbør. Det var den bekjente astronom professor Hansteen som satte i gang disse målinger, og de er senere blitt fortsatt på samme sted. Vi har altså nu fra Oslo en sammenhengende observasjonsrekke på mere enn 90 år og derved et udmerket grunnlag for en inngående studie av værforholdene.     

Reindriften i Norge

I 1915 holdt reininspektør Kristian Nissen et foredrag i Geografisk Selskap med titelen »Lapper og Ren i Norge«. Foredraget ble i bearbeidet form Utgitt i Det Norske Geografiske Selskabs Aarbok, bd. XXVI—XXVII,; 1914—1916. Reindriften behandles der inngående og dens utbredning og omfang er framstilt greit og oversiktlig på et kart som fulgte med.

Nåer 30 år med rask, om enn springende utvikling for land og folk svunnet hen. Meget av Nissens utmerkede arbeid står fremdelee fast, men mangt er foreldet og noe bilde av reindriften i dag foreligger ikke lenger. Dette gjelder ikke bare de statistiske oppgaver vedrørende den, men også selve driftsformen.

Er da denne næringsgrein, som er selve livsgrannlaget for en del av vårt folk, så likegyldig og ubetydelig for resten av samfunnet at der ikke forlengst skulle ha vært behov for en geografisk framstilling av den, eller hva skyldes den manglende interesse ? — Riktignok kan man si at reindriften regionalt sett ligger i periferien, og den alminnelige mentale ensretting mot landets mer sentrale områder skulle kunne få skylden. Men det er å frykte at her støter noe mer til som er en alvorlig hemsko for reindriften nå og som kanskje engang vil ødelegge den helt.     

Jordarts-bestemmelse i oldtiden

Formålet med foreliggende undersøkelse er å forsøke å få en oppfatning om breens betydning for avrenningen fra nedslagsfelt med stor breprosent.     

Husmannsvesenet i Numedal

Denne avhandling tar sikte på å gi en geografisk analyse av husmannsvesenet i Numedal.

Husmannsplassenes beliggenhet, fordeling i dalføret og husmennenes pliktarbeide og kår i det hele blir gjennomgått i relasjon til de fysisk-geografiske og økonomiske forhold og variasjoner i dalføret. Videre behandler jeg utvandringen til Amerika og den samlede fraflytning fra husmannsplassene, og fører dessuten oppgaven fram til vår egen tid ved å undersøke hva det er blitt av de tidligere husmannsplasser og deres betydning i Numedal i dag.

Undersøkelsen tok jeg fatt på etter forslag av professor Fridtjov Isachsen. Det etterfølgende gir i noe bearbeidet og sammentrengt form det viktigste innhold av min hovedoppgave i geografi til språklighistorisk embetseksamen våren 1950.

Arbeidet med oppgaven er først og fremst basert på undersøkelser i marken. Jeg har reist rundt i Numedalsbygdene Lyngdal, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore og Uvdal i tida juli-desember 1947 og samlet opplysninger om husmannsplassene og husmannsvesenet.     

Seter-landsbyer i Nordfjord

Fra fjordbunnen i Gloppen skjærer korte stølsdaler inn i fjellmassen. I Fitjedalen (fig. 1) ligger »Vårstøylen« som er heimseter til Fitjegårdene innerst i fjorden. Sin langseter har disse gårdene inne ved sørenden av Langedalsvatnet; den kalles »Instestøylen« eller bare »Langedalen«. For å komme dit inn, må de under buføringen drive feet over et skar innerst i Fitjedalen og videre langs østsiden av vannet. Men her er ulendt, og den daglige trafikk til seteren tar derfor av mot vest fra Vårstøylen over en åsrygg og ned til Langedalsvatnet litt syd for Arnestadstøylen. Derfra brakes båt inn til vassenden.     

Regionalforskning i Norge

This article reviews four volumes presenting results from the Research Council of Norway's Research Programme on Regional Development, 1998–2003, focusing especially on geographers’ contributions.     

Siste istid i Gudbrandsdalsfjellene

I de senere år er det i Skandinavia gjort omfattende undersøkelser over istidshistorien. Avsmeltningen nær siste istids isskille er blitt studert av Isachsen (1933), Mannerfelt (1938, 1940, 1945), Strøm (1945), Sund (1943) og andre. For Norges vedkommende er resultatene ennå for størstedelen upublisert, men alt i alt kan vi nå på grunnlag av glasiale og glasifluviale dannelser i store trekk rekonstruere forholdene slik som de artet seg over større områder av Sentralskandinavia under den siste istids avsmeltningsperiode. Men vi vet fremdeles lite om hvordan forholdene har vært her før avsmeltningen tok til. Skuringsstriper og flyttblokker forteller meget, men skuringsstripene vil som regel bare markere tilstanden slik den var under den senere del av siste istid. Flyttblokkene gir flere data for eldre historie. Noen kan endog tenkes å skrive seg fra nestsiste istid.     

Flyttinger i Norge 1967

The Census Bureau has published migration data from 1967 in the form of a matrix of movements between 104 ‘trade districts’ (td), and also provided an unpublished matrix for 454 communes. Migrations concerning Bergen, Trondheim and Kristiansand tds. have been analysed on three levels: a) inter-communal migrations within the 3 tds, b) migrations between the tds and tds in the neighbouring counties, and c) migrations between the tds and the rest of the country. The data show that the importance of migrations from rural areas to towns has been exaggerated in public opinion, whereas the importance of other migration types has been underestimated.     

Samar i R ros-traktene

The article explores whether marine biodiversity mappings can contribute to the mapping of the material basis of Sami culture. Four different mapping practices are analysed in the article, all related to the seascape in the Lyngen fjord (Lyngenfjorden) in northern Norway. Initiatives undertaken by the Norwegian Directorate of Fisheries and the Institute of Marine Research (IMR) to map cod spawning grounds, and by the Sami Rights Commission (SRC) to map customary use of a fjord are compared with local fishing practices. Although the seascape was initially mapped to find spawning grounds (the IMR and the Directorate) and to record social practices (the Directorate and the SRC), the outcomes also express social relations between the mappers and the mapped materials. Whereas the mappings that included fishermen's relations with fishing grounds are compatible with each other, the marine scientists' mapping documented biodiversity independent of local relations with it. The author argues that the marine environment should be seen as expressing social relations between groups of people and certain materialities instead of as separated in natural and social layers. Thus, even though marine biodiversity mapping practices reveal biodiversity in Sami settlement areas, they inform little about the material basis of Sami culture.     

Kartlegging av temperaturforholdene i Norge

Norge er vel kanskje det land i Europa som i forhold til flateinnholdet, viser den største variasjon i vær og klima fra landsdel til landsdel. Landets store utstrekning i retningen nord—syd, dets beliggenhet i forhold til de store cirkulasjonssystemer i hav og luft og dets innviklede topografi muliggjør store variasjoner fra sted til sted.

Langs kystene er det typisk havklima. Men de høye fjellene beskytter store deler av innlandet mot linnflytelse fra sjøen. Østlandet, deler av Trøndelag og Finnmarken får utpreget innlandsklima.

Temperaturen er et av de viktigste meteorologiske elementer som karakteriserer et stede klima. På grunnlag av middelverdier for de forskjellige maåneder, midlere antall frostnetter o. 1. kan en avgjøre i hvilken grad et sted er egnet for jordbruk.     

Veikimorener i Finnmark,Nord-Norge

In the county of Finnmark, northern Norway, Veiki moraines have been observed by air photo interpretation in the Gaissane mountain area ( Figs. 1 and 2 ). Veiki moraines in Fennoscandia have earlier been described mainly from northern Sweden and some sites in northern Finland. In the areas where Veikimoraines are found in Finnmark, northern Norway, some special erosion landforms also exist. At several places, the cover of basal till has been removed within well-defined patches, often with a size of 400-500 r m in cross-section. The material seems to have been stripped off and transported away, probably as a frozen layer incorporated in the glacier, and then deposited by ablation in the present positions of the Veiki moraines.     

Arealbruk og kulturlandskap i Lyngdal

A land-use map (Pl. I), compiled by geography students during field courses, shows the minute size of fields, caused by extensive subdivision on the river plain, and by uneven distribution of till and the occurrence of bogs in the adjoining hills. The map reflects the limited resource potential for agriculture. Productivity cannot be substantially increased through consolidation, nor can development of forestry solve the employment problem. Emigration and migration of labour to the USA used to be an important recourse, but has virtually ceased. The majority of scattered small farms in the hill country have no foreseeable future, unless some tie-up can be organized with development of these parts for recreation.     

Ottar om rendriften i Norge

Der kommer en mann til kong Alfred i England. De kaller ham Ohthere, og denne Ohthere, eller Ottar som han heter på norsk, har mange merkelige ting a berette for »sin herre, Alfred konge.« Han bodde lengst nord av alle nordmenn¹ og hadde engang foretatt en reise som må ha strakt sig rundt Kola. Han forteller kongen om livet oppe i Halogaland og beskriver dessuten en reise til Skiringssal og Heidaby. Denne beretning, som godt kan ha strakt sig gjennem flere samtaler, og som kongen lot nedtegne i sitt skrift »Orosius«, bærer helt igjennem tilforlatelighetens preg. Bak den mere konden-serte form som et litterært skrift nødvendigvis krever, synes vi å skimte selve den nøkterne beretning som kom fra Ottars egen munn. Som bevis for dette kan hentes et trekk som ikke har vært tilbørlig påaktet.     

Energiforhold i den danske landbrugsproduktion

Bennekou, G., Rand, P., & Schroll, H. 1974: Energiforhold I den Danske landbrugsproduktion. Geografisk Tidsskrift 73: 36–48. København, juni 1, 1974.

The increasing supply of energy in Danish agricultural production has reached a level where the energy lost on its way through the food chain in animal production only just balances with the gain of energy obtained by vegetable production.