Nansen og Polhøgda

?Solen Går ned over Kolsås, det er skjønn vårkveld ute, bjerken i lysegrønt slør, engene grønne og åsene blå, bølgende langt borte. Det er min verden, den flekk av denne jord hvor jeg er hjemme, skjønn er den — — —.?     

Uvdølenes skreppehandel og driftetrafikk

Skreppekarenes omforselshandel har eksistert i vårt land helt siden middelalderen, 12.—13. årh.¹. Allerede Håkon Håkonsson gav en retterbot som la hindringer i veien for denne handel, angivelig for å få handelslystne lauskarer til å ta arbeid hos bøndene om sommeren. Senere i århundrene er holdningen overfor »bissekreramerne« den samme, til dels strengere, og forbudene mot omførselshandelen inngår da uttrykkelig i byprivilegiene. De stadig nye behandlinger av saken viser imidlertid tydelig nok at skreppehandelen ikke lot sig stagge. Det samme gjelder også den almindelige landhandel, som blev drevet i smug². Begge handelsformer svarte til et virkelig foreliggende behov. Det ser ut som skreppehandelen aldri har hatt et større omfang enn i annen halvpart av forrige århundre. Gjennem hele århundret steg folketallet sterkt, og handelsbehovet likeså. Den store sverm av landhandlerier vokste ikke frem før sent i århundret, delvis fordi kommunikasjonsnettet var utilstrekkelig utviklet og delvis fordi der lå ohindringer i veien for denne omsetningsform helt til handelslovene av 1857 og 1866, på samme tid som skreppehandelen på en måte kan sies å være begunstiget ved de friere vilkår den fikk ved handelsloven av 1842.     

Nordpolen og det ukjente Nordpolstrøk

I mai måned 1926 kunde Roald Amundsen endelig avslutte sin storferd. Da hadde han gjennemført sin kjempeplan av 1908 med Amundsen-Ellsworth-Nobiles transpolarflukt fra Spitsbergen til Alaska. Det er 30 år efter Fridtjof Nansens lykkelige avslutning av den første ?Fram?-ferd og 20 år efter Nordvestpassasjens gjennemførelse. ?Fram?-ferden innledet en ny æra i polarforskningens historie, ?Norge?-ferden er en epokegjørende begivenhet i jordens opdagelse; ti den har i hovedsaken løst den siste store geografiske gåde.     

Norges Svalbard- og Ishavs-Undersøkelsers Ekspedisjonertil Øst-Grønland og Svalbard I Året 1936

Sommeren 1936 blev der utsendt to ekspedisjoner til Øst-Grønland for å avløse mannskapet på de meteorologiske stasjoner Torgilsbu og Myggbukta, samt skifte ut folk på en del av fangststasjonene i Nordøst-Grønland. På disse ekspedisjoner blev der ikke utført noe videnskapelig arbeide.

Forskningsarbeidet på Svalbard blev i 1936 fortsatt ved en stor ekspedisjon, hvori deltok topografer, flyvekartleggere, hydrografer, geologer, botanikere m. fl. Siden 1925 har ikke noen sådan samlet ekspedisjon vært utsendt til denne øigruppe, men der har vaert utsendt ekspedisjoner i forskjellige, spesielle oiemed. Denne ekspedisjon samarbeidet delvis med en ekspedisjon under ledelse av bergmester Hans Merckoll, som foretok en omseiling av Svalbard.

Vi skal nedenfor i korthet skildre disse ekspedisjoners forlop. Luftkartlegningen på Svalbard i 1936 er allerede omtalt av Bernhard Luncke i dette tidsskrift B. VI, s. 145-154, hvortil henvises.

EKSPEDISJONEN TIL SYDØST-GRØNLAND

Telegrafist Sverre Aaseth, altmuligmann Sigvald S. Brandal og kokk Leif Hals, som hadde overvintret     

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers Ekspedisjoner i Arene 1934 og 1935

Sommeren 1934 blev der ikke utsendt nogen ekspedisjon til Svalbard, men to ekspedisjoner til Østgrønland for å skifte mannskap på Myggbukta og Torgilsbu meteorologiske stasjoner, samt fangstmenn på en rekke fangststasjoner i Nordøstgrønland. Også i 1935 blev der utsendt to ekspedisjoner til Østgrønland i samme hensikt. Dette år blev der dessuten utsendt en oplodningsekspedisjon til Svalbard og en til Davisstredet. Jeg skal gi en kort oversikt over disse ekspedisjoners forløp¹.     

Syntese af Københavns kommunes befolknings- og boligstruktur

Matthiessen, C. W., 1973: Syntese af Københavns Kommunes befolknings- og boligstruktur. Geografisk Tidsskrift 72: 57–63. København, September 30, 1973.

It has been attempted to generalize into a single, synthetic picture five components explaining a selected material on the population and residential structure of Copenhagen.     

Det østerrikske kart over Jan Mayen og høiden av Beerenberg

Jan Mayen blev opdaget av hollenderen Jan Jacobz May i 1614. I de første år efter opdagelsen var der en livlig hvalfangstvirksomhet ved øen. Der blev optatt kartskisser av hvalfangerne, dog uten noen høideangivelse for Beerenberg. Den første som angir fjellets høide er englenderen William Scoresby, jun., som optok et kart over øen i 1817. Der blev senere gjort målinger på den norske Nordhavsekspedisjon i 1877 samt på den østerrikske ekspedisjon, som overvintret her 1882—83. Det østerrikske kart over øen i målestokk 1 : 100 000 av A. Bóbrik von Boldva blev i sin tid regnet for det mest detaljerte kart over noget polarområde. I 1921 blev Beerenberg for første gang besteget av sveitseren P.-L. Mercanton og englenderen J. M. Wordie. Disse herrer foretok hoidemåling med aneroidbarometer.     

Ekspedisjonen til Jan Mayen og Øst-Grønland

Ekspedisjonen til Østgrønland 1930 blev utsendt for å fortsette det arbeide, som blev påbegynt i 1929 og blev ledet av dosent Adolf Hoel. De øvrige deltagere var: Kommandørkaptein Rolf von Krogh, hydrograf; konservator Paul Løyning, zoolog (havdyr); cand. real. Nils Knaben, zoolog (insekter); preparant E. Siggesson (pattedyr og fugler); cand. mag. Jakob Vaage, botaniker; stud. med. Per Fredrik Scholander, botaniker og læge; konservator Johannes Lid, botaniker, han arbeidet på Jan Mayen; cand. mag. Levi Mikael Rygg, botanisk assistent, Jan Mayen; telegrafist Rudi Einersen, radiotelegrafist; maleren Dagfin Werenskiold; professor i politisk historie ved universitetet i Pavia Vittorio Beonio Brocchieri; geolog ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser Anders K. Orvin; Johan Rikardsen, Tromsø, assistent og motorbåtmaskinist; sekretær Johan Kristian Tornøe, assistent; Kristian Nakken og Kristian Ellingsæter, tømmermenn. Dessuten medfulgte som passasjerer: Gustav Lindqvist, fangstmann til A/S Arktisk Næringsdrift, samt Møre Grønlandsekspedisjon, hvis deltagere var: Herman Andresen, Langevåg pr. Ålesund; Jonas Karlsbak, Borgund pr.     

Lærerstudenters myter om befolkning og miljø

This article discusses perceptions of linkages between population and environment among Norwegian teacher trainee students. It is based on experiences from teaching, the examination of more than 1500 written examination papers, and a questionnaire to students. The conclusion is that students generally hold neo-Malthusian views of environmental crisis as the inevitable consequence of population increase. These perceptions, which we characterise as 'myths', contrast with results of recent research. The article discusses some of the sources of these myths as well as reasons for their apparent robustness.     

Korrelasjon av strandmerker i løsmateriale og fast fkell

Alle studier over landets hevning efter istiden må bygge på de minner som eldre havnivåer har efterlatt langs kystene. For den som vil opspore disse vidnesbyrd om en høiere havstand er det da en vrimmel av forskjellige slags strandmerker som byr sig frem til måling: strandhakk, abrasjonsterrasser, strandvoller, sandrevler, akkumulasjonsterrasser og deltaer, o. s. v. Alle strandmerkene ligger nå oppe på tørt land, og deres forhold til havnivået og dermed den innbyrdes sammenheng mellem dem kan ikke lenger klarlegges ved direkte observasjoner av vannstanden.     

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelsers ekspedisjon til Sydøst-grønland Med »Heimen« Sommeren 1931

Østgrønlands kyst mellem 621/2° og 641/2° horer til tross for sin sydlige beliggenhet til de minst bereiste og minst utforskete deler av Grønland. Dette skyldes nærmest isen som ligger som et belte foran land, stadig i drift sydover med den østgrønlandske strøm. Isen består for en stor del av baksis, det er gammel havis fra nordligere bredder, men også av kalvis og isfjell fra Østgrønlands mange og store breer. Isbeltet veksler meget efter årstidene, og også i forskjellige år, med hensyn til bredde og tetthet, og senhøstes forsvinner havisen som regel helt. I tidens løp, og særlig i eldre tid, har det vært gjort mange mislykkete forsøk på å trenge med fartøi gjennem isen inn til Sydøstgrønland, noe som ikke skal omtales nærmere her, men det an vel sies at kysten i det hele har hatt ry for å være vanskelig tilgjengelig om sommeren.     

Praktiske og juridiske spørsmål opstått under grenseopgangen mellem Norge og Finnland 1925

Foranledningen til nærværende artikkel er en brosjyre på fransk av Kyösti Haataja utgitt i Helsinki i Finnland i 1927¹:

»Questions Juridiques surgies lors de la Révision de la Frontière Finlandaise entre le Golfe de Bothnie et l'Océan Glacial«. Brosjyren er trykt i Fennia 49, no. 1, 1927.

I brosjyren gjengis for flere av de behandlede spørsmåls vedkommende hvad der taler for den finske opfatning av sporsmalet, mens de grunne som dikterte de norske delegertes opfatning — således som den er gitt uttrykk i protokollen over grenseopgangen, kun ufullstendig gjengis. Når derfor Finnlands 1. delegerte under grenseopgangen 1925, överdirektör, juris, dr. K. Haataja, henvender sig til offentligheten og setter de under grenseopgangen opståtte sporsmal under diskusjon, er ogsa en fremstilling fra norsk side pakrevet for dem som vil danne sig en helt upartisk mening om de i den finske brosjyre behandlede sporsmal.     

Norges Svalbard- og Ishavs-undersøKelsers luftkartlegning i Eirik Raudes Land 1932

Der har flere ganger vært planer oppe om å få med flyvemaskin på de norske ekspedisjoner til Svalbard og Østgronland. Hensikten hermed var i første rekke å utføre kartlegning fra luften, men man mente også at maskinen skulde brukes til rekognosering ute i drivisen og innover ukjente landområder og under særlige omstendigheter, assistere ved transport av folk og materiell. Det var imidlertid umulig å skaffe de nødvendige pengemidler og, en passende maskin.     

Norges Svalbard- og Ishavs Undersøkelsers Ekspedisjoner Til Øst-Gronland Sommeren 1937

Sommeren 1937 blev der som vanlig sendt to ekspedisjoner til Øst-Grønland for å avløse mannskapene ved de meteorologiske stasjoner Torgilsbu og Myggbukta. Ekspedisjonen til Nordost-Grønland førte dessuten en del folk til og fra fangststasjonene. der oppe. Der blevikke utført noe videnskapelig arbeide på disse ekspedisjonene.

EKSPEDISJONEN TIL NORDØST-GRØNLAND

Denne ekspedisjonen hadde iår et meget omfattende program, idet den i lopet av omkring 6 uker skulde besoke alle norske hovedstasjoner fra Kong Oscars Fjord på 72° n. br. i syd op til vel 76° n. br. Isforholdene ved Nordost-Grønland var i sommer så tisedvanlig vanskelige at det kan være av interesse å gi en mere utførlig rapport om ekspedisjonens forløp.

Som ekspedisjonsfartøi blev leiet M/K Polarbjørn av Brandal, skipper Kristoffer Marø. Fartøiet var utstyrt med ekkolodd og radiopeileapparat. Følgende 15 mann fulgte med til Øst-Grønland for å overvintre: Telegrafist Johan Holm og fangstmennene Arne Jacobsen, Anders Godager og Johan     

Norske fangstmenns og fiskeres ferder til Grønland 1922—1931.

En historikk over nordmenns ferder til Gronland i nyere tid til og med året 1921 er gitt av Gunnar Isachsen (1922), vesentlig på grunnlag av muntlige og skriftlige opgaver fra fangstskippere og redere. Siden den tid har forfatterne av nærværende avhandling begge kunnet utvide sitt kjennskap til Grønland og den norske virksomhet der ved reiser til landet. Gunnar Isachsen deltok i »Conrad Holmboe«-ekspedisjonen 1923, som blev fast i isen og drev med den til skuten kom ut, og inn til Island i oktober. Likeså foretok han med »Quest« en eftersøkningsekspedisjon i 1924 til Angmagssalik og Østgrønlandskysten fra Scoresby Sund og nordover (for begge disse reiser cfr. Isachsen 1925). Fridtjov Isachsen deltok i 1922 i en hvalfangstekspedisjon til Vestgronland.     

Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder

Jakobsen, Bjarne Holm: Pedoiogisk kortlægning og jordbundsbonitering i et geestrandområde ved Tønder. Geografisk Tidsskrift 81: 17–32. København, Juni 1, 1981.

The result is presented of a detailed pedological survey of the geest at the margin of the Tønder Marsh-Area. Maps showing the parents sediments, the pedology and the drainage class have been constructed. Furthermore a soil capability map is shown using the land valuation principles of the Federal Republic of Germany.     

Oppføringen av Isfjord Radio,automatiske radiofyr og fyrbelysning på svalbard 1946

Isfjord Radio og Isfjord Fyr samt blinklanternene på Festningen og Vestpynten ble oppført av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser i 1933. (Se Anders K. Orvin. Isfjord Fyr og Radiostasjon. — Norsk Geografisk Tidsskrift, bind V, hefte 2, 1934.)

Isfjord Radio hadde eom oppgave å betjene skipsfarten på Svalbard. ved siden av at den sendte værmeldinger.

Under evakueringen av Svalbard i 1941 ble imidlertid både Isfjord Radio og Isfjord Fyr totalt ødelagt. Da krigen var slutt, ble arbeidet ved de norske kullgruver på Svalbard gjenopptatt allerede i 1945. Store Norske Spitsbergen Kulkompani gikk straks i gang med gjenoppbygging av de ødelagte gruvebyer og anlegg ved Adventfjorden i Isfjorden og Sveagruva innerst inne i Van Mijenfjorden i Bellsund, og Kings Bay Kull Comp. begynte arbeidet ved Ny-Alesund i Kongsfjorden.     

Om Misforholdet Mellem Nedbørhøidene Og Vannføringen I Elvene

En av de viktigste opgavene for nedbørmålingene er å være til hjelp for beregning av vannføring i elvene. Skal nedbørmålingene tilfredsstille denne opgave, forlanges ikke bare at observatørene utfører målingene korrekt, men også at målerne opfanger den virkelige nedbør på stedet og at stasjonsnettet er såpass tett at man med letthet kan regne sig til hvor meget nedbør det er falt innen hele nedbørsfeltet for et vassdrag. Da vårt land er så sterkt kupert og mer enn halve landet ligger i en høide av over 500 m o. h. og op til hoider av ca. 2500 m o. h., har det særlig interesse å kjenne til nedbørmengdene i de forskjellige høider over havet.

For vi går over til å behandle resultatene, skal vi se litt på det materialet vi har å gjore med.

I tabell 1 er gjengitt antall stasjoner som målte nedbor fra 1870 og frem til idag.     

Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer,konflikter og tiltak i byfornyelsen

Stray, Kristen Fredrik: Små og mellomstore industribedrifter i Oslo indre by. Problemer, konflikter og tiltak i byfornyelsen. Geografisk Tidsskrift 83: 42–48, May 1., 1983.

In 1977 the City Council of Oslo passed an act of city renewal. 18 renewal districts in the inner part of Oslo were chosen. These areas with houses and housing facilities of low quality consist of a mixture of dwellings and economic activities of industry and trade. This paper deals with the problems and conflicts one meets when bringing through a renewal programme of housing and environmental improvements that cause restrictions to future economic activities or force firms to move out.